THE GREEN GARDEN GATE

DAFFODILS 'MOUNT HOOD'

2012-02-07T12:58:00.003+01:00

Jeg har mange hundre hvite påskeliljer av typen Narcissus 'Mount Hood' i min hage på Fyn. Hver vår er det en like stor glede og nytelse når de blomstrer.

Oftest tenker vi på påskeliljer som gule, men den flotte påskeliljen 'Mount Hood' er fløtefarget og elegant.

Trompet-påskeliljen har hvite kronblader og krem-gul trompet, som skifter til hvit. Den er en av de beste påskeliljene, ca. 35cm høy og blomstrer i april/mai.

'Mount Hood' er en påskelilje som hører til de enkeltblomstrende.

'Mount Hood' passer godt både i bed, på plen, blant busker og under trær. Den regnes for å være mindre populær hos rådyr, hare, kanin og mosegris.

Hvis du gjerne vil oppnå et stilfullt bed i hagen, som signaliserer ro og enkelhet, skal du velge et bed med utelukkende hvite blomster.

Hvite blomster kan se kjedelige ut i skarpt dagslys, mens de er fantastisk vakre når solen er gått ned. Derfor kan du supplere de hvite blomstene med grålige nyanser, f.eks. lammeøre 'stachys byzantina silver carpet', som er en lav krypende staude med tette, sølvgrå bladrosetter. Når de hvite blomstene visner, blir de brune. Derfor bør du velge noen blomster med flotte frøstander eller grønne blader, så det alltid er noe spennende å se på i blomsterbedet.

X-FAKTOR BLOMSTERUTGAVEN 2012 - HVIT

2012-02-07T06:00:00.066+01:00

Hos Anne på Moseplassen kan du delta i konkurransen X-faktor Blomsterutgaven 2012. Fordelt på åtte innledende runder kjemper blomstene om en plass i solen. Hver runde har sin blomsterfarge. Fargene kommer i rekkefølgen: Rosa, blå, gul, hvit, rød, lilla, orange og «andre». Påmelding legges ut annenhver dag og er åpen i to dager. Du kan levere ett bidrag til så mange av rundene som du ønsker. Du skal vise ditt eget foto av en blomst eller plante som du liker ekstra meget. I dag er det blomster med hvit farge som det gjelder. Den proffesjonelle juryen ser etter sjarme og skjønnhet, og som alle juryemedlemmer lar de seg påvirke av en god historie. Dette er altså ikke en ren fotokonkurranse, tekst kan bidra til finaleplassen, og i finalen bestemmer folket!

Mange av de ville planter er spiselige. De urter vi dyrker i hagen, stammer jo også fra naturen, og en av disse spennende ville planter er ramsløk 'Allium ursinum' , som er en av mine store favoritter. Ramsløkens grønne blader er det første spiselige vårtegnet som dukker opp av jorden. Den gir et fantastisk flott grønt bunndekke med vakre hvite blomsterballer av små stjerneformet blomster og smale blader som danner hele kolonier i skogbunnen. Bladene er tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster. Planten blir fra 30 og opp til 50 cm høy, den er lett å kjenne fordi den lukter kraftig av hvitløk. I begynnelsen av april er den en av skogens første vårtegn i Danmark. Den visner ned i juni etter at den har satt masse frø. I Norge blomstrer den ikke før mai-juni.

Ramsløken har vært kjent siden steinalderen og den lille løkplanten finnes i hele Europa. Den er også kjent som vikingenes hvitløk. På markeder i Frankrike og Italia er den hver vår en ettertraktet delikatesse, men her hjemme har den ennå ikke fått sitt helt store gjennombrudd - noe som er synd for en så deilig grønnsak. Selv om ramsløken vokser vilt som ugress, er den meget langt fra dét... Den friske urten smaker som en blanding av hvitløk og gressløk. Smaken gjør seg godt i matlagingen og den kan brukes på mange forskjellige måter.

Ramsløk er en fabelaktig grønnsak fra naturens spiskammer – alt kan spises! Den kan brukes i mange retter istedet for hvitløk og er et fantastisk krydderi i salater, wok og marinader.

Ramsløkblader plukkes i dag fra ville bestander og selges på små glass som en slags pesto av blader, salt og olje til bruk ved siden av kjøtt, som tilsetning til rømmedressing, smør eller ost. På Myrdal Gård på Tysnes lages f.eks. Myrdal Ramsløkost, hvor de har tilsatt ramsløk til en 4,5 kilo stor hvitost. I den siste tiden også har flere kokker begynt å bruke ramsløk, gjerne høstet både med blad og løk.

Løken er lang og smal og kan spises som tilsetning til forskjellige retter. Noen råd sier at saften fra løken kan brukes i slankemidler. Smaken minner om hvitløk.

Frøkapslene ligner på kapers og er fine å sylte.

De stjerneformete hvite blomstene er samlet i en stor, rund skjerm i toppen av en trekantet stilk. Blomstene kan plukkes og blandes i salater eller frityrestekes.

Vær forsiktig så du ikke tar feil av ramsløkblader og liljekonvallblader, som er giftige og ikke lukter hvitløk. Løken som hører til hver stilk har vanligvis bare to blader. Den vokser i skyggefulle bar- eller løvskoger og finnes langs kysten opp til Trøndelag.

Mest brukt i matretter er ramsløkens grønne blader. Smaken er mild og karakterisert som en blanding av hvitløk og gressløk og er ikke så ”ram” som navnet tilsier. De kan brukes i utallige retter. Hele, friske blader kan du bruke omtrent som spinat. Sauter (surr) de i smør og server dem til fisk og skalldyr, lyst og mørkt kjøtt. De er også gode i supper.

Hakkede blader fra ramsløken kan brukes til salater og som krydder til kjøttretter. Bladene bør brukes før blomstringen, da det er de unge vårfriske og meget grønne blader, som har den fineste smak.

Salat:

Fint strimlet ramsløkblader gir salaten duft, smak og kraft

Grønnsaker:

Ovnbakte eller dampede grønnsaker kan etter tilberedning krydres med grovskjært ramsløk.

Wok:

Når wok skal krydres, kan du skjære 4-5 blader i strimler og ha dem i på slutten.

Kjøtt og fisk:

Skal du marinere kjøtt eller fisk, så skjær 5 blader groft i stedet for å bruke hvitløk.

Smør:

Til hvitløkssmør kan du blande mykt smør sammen med fint skåret ramsløk, havsalt og sitron.

Flere ideer og oppskrifter.

Høsting av ramsløkblader i Danmark

Ramsløkbladene strutter ganske enkelt av sunnhet. Fargen er ikke alene god for øynene, men også for helbredet i alminnelighet. Den har de samme helbredende egenskaper som hvitløk, noe som vil si at den blant annet nedsetter risikoen for forkjølelse. Ramsløk er kjent som en sterk antioksidant, den renser blodet og senker kolesterolet. I Europa og Asia brukes den ved revmatiske smerter, astma, fordøyelsesproblemer og høyt blodtrykk. Bladene til ramsløken inneholder 20 ganger så mye C-vitaminer som sitroner!

For å unngå forvekslinger med de giftige bladene til liljekonvallen når ramsløken ikke blomstrer, kan du plukke et blad og gni det mellom fingrene. Har du plukket ramsløk vil du straks merke den markante hvitløkslukten som ikke er til å ta feil av. Når ramsløkene først blomstrer, kan du iallefall ikke ta feil.

Et område av hagen vår på Fyn kaller vi "Ramsløkskogen". Her har jeg plantet ramsløk som min snille svigermor og svigerfar har hentet i skogen for oss. I dag er de blitt så mange at den heldigvis har fått overtaket på skvallerkålen. Ramsløken er villig til å så seg selv mange steder. Dyrker du den i hagen, men ikke vil ha så mye av den, kan du plukke stilkene med frøstander, før de mister de modne frøene. Løkplanten formerer seg også under jorden, men ikke i like stort omfang.

Hvis du ikke selv er så heldig å ha ramsløk i hagen, kan du plukke dem i skogen. Men den er ikke alminnelig alle steder. Ramsløken vokser på næringsrik moldjord i løvskog og elvedaler i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nord-Trøndelag og den var tidligere vanlig i klosterhagene. I Danmark vokser planten i bøkeskogene, i Sverige er den fredet, men i Norge er det lov å plukke den. Engelskmennene kaller den Wild Garlic og i Tyskland heter den Bärlauch. Her brukes den i brød, salater, kaker og varme retter.

Ramsløk er godt egnet til frysing! Da ramsløken bare er ordentlig god i en meget kort sesong, kan du i denne tiden plukke mye, rense, snitte dem fint og dele dem opp i passende porsjoner til frysing. Du kan også plukke en bukett af blomsterne å sette den i vase. Som en kuriositet, kan jo også nevnes at ramsløk er kommuneblomst i Os kommune i Hordaland. På et indianarspråk heter ramsløk Chi-ga-ga og dette ordet har gitt navnet til byen Chicago. I Norge selges planten fra enkelte planteskoler.

Klikk på logoen over og vær med i konkurransen hos Anne.

X-FAKTOR BLOMSTERUTGAVEN 2012 - GUL

2012-02-06T12:08:00.005+01:00

Hos Anne på Moseplassen kan du delta i konkurransen X-faktor Blomsterutgaven 2012. Fordelt på åtte innledende runder kjemper blomstene om en plass i solen. Hver runde har sin blomsterfarge. Fargene kommer i rekkefølgen: Rosa, blå, gul, hvit, rød, lilla, orange og «andre». Påmelding legges ut annenhver dag og er åpen i to dager. Du kan levere ett bidrag til så mange av rundene som du ønsker. Du skal vise ditt eget foto av en blomst eller plante som du liker ekstra meget. I dag er det blomster med gul farge som det gjelder. Den proffesjonelle juryen ser etter sjarme og skjønnhet, og som alle juryemedlemmer lar de seg påvirke av en god historie. Dette er altså ikke en ren fotokonkurranse, tekst kan bidra til finaleplassen, og i finalen bestemmer folket!

De blomstene vi kjenner best fra skogbunnen om våren er hvitveis 'Anemone nemorosa' og blåveis 'Hepatica nobilis'. Men det finnes også gulveis 'Anemone ranunculoides' som ligner mye på hvitveisen i vekstformen. Gulveisen kan godt vokse i sammen med hvitveisen, og ofte i klynger på steder hvor jorden er litt mere feit. Tidlig på våren, kan man en sjelden gang, også være så heldig å se både gulveis, hvitveis og blåveis blomstre på samme tid og sted i skogbunnen mellom trærne.

Gulveis 'Anemone ranunculoides' eller gulsymre som den også heter i Norge, er en flerårig urt i soleiefamilien. Gulveisen blir 5-20 cm høy. De blomstrende skuddene kommer fra krypende jordstengler, og hver stengel har tre blader midt på stengelen slik som hvitveis. Blomstene ligner på hvitveisens, men har nesten alltid fem blomsterblader som er hårete på utsiden - hvitveis har gjerne flere blomsterblad som er glatte. Den mest iøynefallende forskjellen i tillegg til blomsterfargen er at gulveisen som regel har to blomster pr. stengel mot hvitveisens ene. Det er hvitveisen som er den mest nøysomme, så derfor er det som oftest den det er mest av.

Gulveis, hvitveis og blåveis har alltid blomsterkronen mot solen. Denne bevegelsen skylles plantehormonet auxin, som dannes på skyggesiden av stilken og får cellene her til å strekke sig. Det er nemlig vanskelig å få varme nok til å få frøene modne, i den kalde og korte blomstringstiden som den lille blomsten blir tildelt. Blomsterkronen virker imidlertid som en parabol som samler varmestrålene fra solen i frøanlegget.

Gulveis lever, som hvitveis og blåveis, et veldig hektisk liv og er bare synlige i skogen i en kort tid – som regel i april og mai. I løpet av den korte tiden skal de opp å fange solenergi med de grønne bladene sine. De skal også rekke å blomstre og sette frø, sånn at arten kan overlever - alt sammen skal skje før bladene på trærne skygger for dem.

Det meste av blomstenes liv foregår under jorden, der forrådet deres blir oppbevart i de vannrette tykke og forgrenete røttene. Sommeren igjennom ligger røttene i dvale, men i løpet av høsten begynner aktiviteten. Da blir det dannet blomsterknopper som er klar til den raske underholdningen om våren.

Det er fantastisk å se gulveis og hvitveis bryte fram i skogbunnen og fortrylle den til den til et fantastisk gult og hvitt teppe!

Som mange blomster lukker gulveisen seg om natten for å beskytte sine frøanlegg. Dette skjer ved at cellene på kronbladenes yttersider strekker seg. Om morgenen er det cellene på innsiden som strekker seg. Blomsten blir også større og større under blomstringen.

Gulveisen sprer seg langsomt i løpet av årene. De blir bestøvet av insekter og har store mengder med pollen.

Ønsker du deg et sted i hagen med vårblomster som i naturen, så kan det saktens bli virkelighet med litt omtanke. De beste plantesteder for gulveis, hvitveis og blåveis i hagen er i kanten av buskadser eller under trær, hvor jorden minner om en skogbunn. Som et alternativ kan du velge å plante dem på kanten av et surbunnsbed. Ikke grav opp plantene i skogen, der skal de bare nytes. På planteskolen kan du kjøpe mange forskjellige typer. Planter du dem riktig, er det stor sannsynlighet for at de trives og sprer seg i hagen din.

Gulveisen vokser langs bekker og stier i skogen, i parker og på enger.

Tidlig på våren kan du plukke gulveis og hvitveis i store buketter, selv om de er vakrest der de står. Det er skjønt å ligge på ryggen i en stor blomstertue og skue på himmelsen og vite at våren og sommeren er på vei. DERFOR ER GULVEIS MIN FAVORITT BLANT GULE BLOMSTER - sammen med hvitveis og blåveis selvfølgelig!

Klikk på logoen over og vær med i konkurransen hos Anne.

X-FAKTOR BLOMSTERUTGAVEN 2012 - BLÅ

2012-02-03T11:28:00.011+01:00

Hos Anne på Moseplassen kan du delta i konkurransen X-faktor Blomsterutgaven 2012. Fordelt på åtte innledende runder kjemper blomstene om en plass i solen. Hver runde har sin blomsterfarge. Fargene kommer i rekkefølgen: Rosa, blå, gul, hvit, rød, lilla, orange og «andre». Påmelding legges ut annenhver dag og er åpen i to dager. Du kan levere ett bidrag til så mange av rundene som du ønsker. Du skal vise ditt eget foto av en blomst eller plante som du liker ekstra meget. I dag er det blomster med blå farge som det gjelder. Den proffesjonelle juryen ser etter sjarme og skjønnhet, og som alle juryemedlemmer lar de seg påvirke av en god historie. Dette er altså ikke en ren fotokonkurranse, tekst kan bidra til finaleplassen, og i finalen bestemmer folket!

Jeg elsker de vakre og høyreiste riddersporene! Av alle blå blomster, er riddersporer i forskjellige blå nyanser mine soleklare favoritter i hagen. Den finnes i fantastiske nyanser som mørk blå, mellom blå, lys blå, lavendel og lilla som alle er vakre farvekombinasjoner sammen. Jeg syns alle nyansene er flotte, men måtte jeg velge en favoritt, ville det nok bli den lyseblå riddersporen 'Delphinium belladonna Blue Donna'. Ved siden av de forskjellige blå nyansene, finne riddersporene også i skjønne farger i hvite og rosa toner, ialt er det rundt 250 arter.

Riddersporer 'Delphinium' er gruppe i soleiefamilien (ranunkelfamilien). Gruppen gjenkjennes ved de er flerårige planter, og at frukten består av en samling belgkapsler, i motsetning til sin nære slektning åkerriddersporer 'Consolida', som er ettårig, der frukten er en enkelt belgkapsel. Begge slektene har blomster i klaser med fem kronbladaktige segmenter, og en bakoverrettet spore.

Riddersporen er dekorativ og luftig i blomsterbed, og buket og den er særlig velegnet som bakgrunnsplante pga. høyden og den bør stå i grupper. Gi du den litt beskyttelse, du har en flott plante i mange år fremover. Den er også god som snittblomst og god til tørking.

De lave artene av riddersporer kan brukes under store roser. De halvhøyre artene med lette blomsteraks kalles Belladonnatyper, mens de meget høye artene med tykke blomsteraks kalles Elatumtyper.

Hvis du forspirer riddersporer inne i mars-april og planter dem ut i mai, vil de blomstre i august samme år. Først andre året vil de bli store, og da vil de blomstre allerede i juni. De kan også sås direkte i blomsterbedet i mai. Blomsterstilken kan klippes av rett etter avblomstring for å oppnå ny blomstring senere på sommeren.

Den gammelrosa riddersporen 'Delphinium pacific'. Astolat' er også en skjønn farge.

I gode gamle dager, før sprøytemidlene ble oppfunnet, kunne du plukke en blomsterbukett av valmuer, kornblomster, margeritter og riddersporer på bondens kornåker. Går du med planer om å etablere en blomstereng, er det kanskje en god ide å innføre riddersporer som ville planter i engen eller en uklippet gressplen sammen med valmuer og margeritter.

"Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore, jeg plukker mandstro og jomfrusko...", heter det i den gamle sangen av den fynske visemakeren Sigfred Pedersen fra Harndruup på Fyn. Han har beriket den danske sangskatt med bl.a.: "Nu går våren gennem Nyhavn", "Katinka, Katinka", "Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore", "Tørresnoren", "Tak for gode som for onde år", "To hvide liljer og en knækket søjle", "Den gamle skærslippers forårssang", "Med Amor som blind passager" pluss mange fler. Kim Larsen synger flere av visedikterens sanger, "Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore" kan du høre her:

En vår er kommet så mildt og stille

med drømmedufte om mark og vang.

På sølvstreng klimprer den friske kilde,

og fuld af sødme er fuglens sang.

Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore,

jeg plukker mandstro og jomfrusko.

men blodet brænder i mine årer,

mit lille hjerte har ingen ro.

Jeg synger ikke, jeg danser ikke,

der er så meget jeg ikke når.

Er jeg bedrøvet? Jeg ved det ikke.

Jeg drømmer bare, og tiden går.

Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore,

jeg plukker mandstro og jomfrusko.

Snart kommer prinsen fra eventyret,

mon da mit hjerte kan finde ro.

Hans silkekappe har gyldne knapper,

kækt gynger fjeren på hans baret.

Og han er mandig og flot og tapper,

og på hans skjold er der ingen plet.

Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore,

jeg plukker mandstro og jomfrusko.

Men hvis han ser mig i pigevrimlen,

mon da mit hjerte kan finde ro.

Lad hjertet hamre, lad blodet strømme,

mens barmen runder sit hvide lin.

Snart kommer helten fra mine drømme,

... skønt ingen ved det, er han dog min.

Jeg plukker fløjlsgræs og ridderspore,

jeg plukker mandstro og jomfrusko.

Dig gir jeg alle mit hjertes blomster,

for du har taget mit hjertes ro

Klikk på logoen over og vær med i konkurransen hos Anne.

DIFFERENT BEEHIVES WITH AMAZING CHARM

2012-02-01T18:45:00.004+01:00

WONDERFUL TERRACE UNDER THE PERGOLA

2012-01-23T16:58:00.001+01:00

WONDERFUL ENGLISH GARDEN CHARM NEAR CHICAGO

2012-01-21T15:58:00.003+01:00

Sources: Traditional Home - Landscape architect: Douglas Hoerr

GROW YOUR OWN MISTLETOE

2012-01-13T11:32:00.008+01:00

Mistelteinen (Viscum album) er en plante som lever som parasitt (snylteplante) på trær. Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. I Norge finner du den bl.a. på lind, lønn, rogn, eple og pære. Arten finnes bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud finnes også en stor bestand. Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades.

Misteltein er en 20-70 cm høy, vintergrønn busk som vokser som halvparasitt på forskjellige løvtrær, gjerne høyt opp i kronen. Den sprer seg ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner.

Mistelteinen er i virkeligheten også en fin vintergrønn plante som kan vokse på trærne i hagen og med tiden danne tette, lysegrønne kuppler på det treet den vokser på. Med tiden vokser mistelteinen godt inn i treet og derfor har den godt av å bli beskjært hvert år for og unngå at den suger all saften og kraften ut av treet.

I Norden har mistelteinen vokst vilt i mange tusen år, men i dag er den sjelden og derfor er den fredet i naturen.

De vakre greinene fra mistelteinen har melkehvite bær. De avlange, læraktige bladene har en gul-grøn farge og skyter fram i par, så de danner et dekorativt mønster.

Mistelteinen er en vakker vintergrønn snylter som du kan dyrke fram i din egen hage å få glede av hele året. Med litt hjelp kan mistelteinen vokse på en rekke trær.

Det er viktig å bruke helt friske bær når du "sår" misteltein. Frøene mister fort sin spireevne hvis de ligger i mørket, derfor kan du ikke bruke bær fra avskårne greiner som du kjøper til jul. I stedenfor kan du få friske bær fra en hageeier som allerede har en kjønnsmoden misteltein eller kjøpe bær med frø hos utvalgte planteskoler. Selv om bærene er friske, er det bare en tredjedel eller en fjerdedel av frøene som spirer.

Photo: Jeanette Roust Thysen

Hvis du klemmer hull på mistelbæret sånn at skallet brister, kan du "så" mistelteinen på f.eks. et epletre ved å smøre det slimete innholdet som omgir frøet ut på greinen. Slimet danner noen lange tråder som du kan vikle rundt greinen for å holde fast på bæret.

Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon at et spesielt lim. Dette limet har fra gammelt av blitt brukt til limpinnefangst av fugl.

Der er to måter du kan få din egen misteltein i hagen. Enten ved å "så" en ganske godt antall friske frø på et ungt tre om våren, eller ved å kjøpe et tre hvor mistelteinen allerede vokser på. Så de friske frøene fra mistelteinen tidlig på våren, gjerne i mars-april og i en periode med tørt vær. Klem ut 10-12 friske bær på et ungt tre i god vekst.

På The English Mistletoe Shop kan du bl.annet kjøpe misteltein utstyr.

Paradisepler (M. pumilavar.paradisiaca)v er f.eks. en god vertsplante for mistelteinen, både treet og mistelsteinen supplerer hverandre meget godt.

Fordi mistelteinen er det vi kaller for en halvsnylteplante, krever en vertsplante å vokse på. Den kan vokse på de fleste løvtrær, men trives best på trær med en litt åpen krone hvor bladene tillater sollyset å rekke inn til mistelteinen som vokser rundt treets greiner eller stamme. Mistelteinen har sin egen fotosyntese i bladen, men den opptar vann og mineraler gjennom barken og veden til vertstreet.

Mistelteinen vokser langsomt frem. De første årene ser du ikke mye av den, fordi frøet bruker sine krefter på å hefte seg fast til treet og danne rotaktige strenger i barklaget og videre inn i treets veden for å kunne oppta vann og mineraler fra vertstreet. Først etter to år viser det første bladparene seg. Etter det går det ytterligere noene år før mistelteinen er så stor at du kan klippe greiner av den.

Mistelteinen er en av de planter som vi forbinder med julen og som inspirerer oss til alt mulig - kyss, motiver på porselen og smykker. I mange land er det skikk å henge mistelteinen opp under taket til jul. En skikk er at når en kvinne står under mistelteinen, må hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. For hvert kyss skulle mannen opprinnelig plukke et bær av mistelteinen; og når det ikke var fler igjen, var det slutt på kyssingen.

I Mariager fant jeg, til min store overraskelse, dette lille epletreet med en stor misteltein på (bilde over og under). Så smart er altså naturen innrettet og så lett er det å dyrke din egen misteltein!

Har du ikke har tålmodighet til å vente på at mistelteinen vokser frem, kan du i enkelte planteskoler også kjøpe et tre hvor mistelteinen allerede vokser på. På Kalundborg Planteskole anbefaler de at du kjøper et tre med minst tre og gjerne fire eller fem misteltein på treet. Misteltein er nemlig enten en han- eller hunnplante. Begge kjønn skal være til stede på vertstreet for å sikre at hunnblomsterne bestøves om våren når de blomstrer og senere kan danne de små, runde og ettertraktede bærene på planten, som blir hvite i november/desember. Har du tålmodighet får du til gjengjeld en vakker plante som du kan klippe av i desember hvert år.

På Kalundborg Planteskole på Sjælland i Danmark kan du kjøpe bær fra mistelteinen om våren. De sender friske frø i om kvelden, så mottakere i Danmark har dem i posten neste dag. Du kan lese mer om misteltein og Kalundborg Planteskole på mistelten.dk

1. Misteltein var den første planten som ble fredet i Norge. - Misteltein er en såkalt snylteplante som lever som parasitt på trær. Mistelteinen ble i 1956 den første plantearten som ble fredet i Norge. Senere ble fredningen utvidet til å også gjelde vertstrærne.

2. Tradisjonen om å kysse under mistelteinen stammer fra Skandinavia. - Ifølge Wikipedia var planten symbolet for fred i det gamle Skandinavia. Hvis fiender tilfeldigvis møttes under en misteltein, måtte de legge ned våpnene og utsette krigingen til neste dag. Denne tradisjonen førte etter hvert til en ny en – nemlig å kysse under mistelteinen.

3. Misteltein har et ufortjent rykte på seg for å være dødelig. - Ifølge norrøn mytologi laget Loke en pil av misteltein som drepte guden Balder. Studier viser imidlertid at planten ikke er fullt så farlig. Misteltein kan riktignok gi fordøyelsesproblemer, lavere hjertefrekvens og andre reaksjoner, men den er ikke dødelig.

4. Misteltein brukes blant annet for å behandle kreft. - Blader og nye greiner fra mistelteinplanten brukes i urtemedisinen og er spesielt populært i Tyskland, hvor det blant annet brukes for å behandle hjerte-karsykdommer, luftveisproblemer og kreft.

5. Ifølge en kristen myte skal Jesu kors være laget av misteltein. - Ifølge et gammel kristent sagn var mistelteinplanten en gang et tre, og det var av ved fra dette treet at Jesu kors ble laget. Etter korsfestelsen krympet treet og endret seg til å bli en parasittisk busklignende vekst.

6. Misteltein ble brukt som fruktbarhetsmiddel. - Kelterne trodde misteltein kunne motvirke infertilitet hos dyr. Dette skyldes trolig at både utseende til bærene og den klebrige saften inni kan minne om sæd.

7. Misteltein også blir kalt «vampyrplanten». - Misteltein har også fått det noe rare kallenavnet «vampyrplanten». Det er fordi den kan komme seg inn under barken på vertstreet, tappe det for vann og mineraler, og slik overleve tørkeperioder.

8. Saften fra mistelteinbær brukes til å fange fugler. - Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land er blitt brukt i produksjonen av et spesielt lim. Fra gammelt av ble det brukt til limpinnefangst av fugl.

Sources: KK - Kalundborg Planteskole - Jeanette Roust Thysen

BRING COLOR AND SCULPTURAL PLANTS TO YOUR WINTER GARDEN

2011-12-16T22:21:00.104+01:00

Vinteropplevelsene i hagen er helt avhengig av plantevalget. Hagen skifter nemlig fullstendig karakter når bladene faller av trær og busker. Vekstformer trår fram og man ser stammer og grener på en helt ny måte. En vintermorgen med rimfrost på hagens planter forandrer fort det mørke og triste. Som ved et trylleslag er hagen forandret til en verden av tindrende skjønnhet. Det nesten magiske fenomen at vanndamper - frossen tåke - som fryser til iskrystaller kan forandrer hagen til et univers drysset med sølvgrå tryllestøv er betagende. Da gjelder det om å komme ut og oppleve synet, for skjønnheten er flyktig - stigende temperaturer og solens stråler kan raskt smelte bort rimfrosten.

Hvis det skal være liv i hagen hele vinteren, kommer vi ikke utenom de vintergrønne trær og busker. Massive blokker av vintergrønne vekster framtrår mye sterkere om vinteren enn om sommeren. Du kan utnytte vinterens vintergrønne fyldighet på flere måter - plant en vintergrønn hekk, klipp de langsomt voksende buksbom, kristtorn, tuja, og taks i stramme former å få vinterhagen til og fungere visuelt og gjøre hagens design og ide mere tydelig. Utvalget av forskjellige arter er stort. De skaper kontrast både med sine farger, som spenner fra gulgrønn til blågrønn, og sin bygning som kan være naturlig stram eller understreket skarpt gjennom beskjæring.

Det skal særlig framheves koreaedelgran (Abies koreana) på grunn av de mange og vakre konglene. De er blå, sylinderformede, 4-7 cm lange og sitter opprettet på grenene.

Koreaedelgranen vokser langsomt og blir ikke særlig høyt, så det passer i alle hager. Et podet eksemplar har en tettere og mere regelmessig vekst enn et frøformert eksemplar.

Hagen og naturen er full av røde bær som lyser opp og fornøyer øyet i en tid hvor plantene ellers ikke gjør særlig mye av seg. Sett kulør på vinterhagen og plant en eller flere av de mange busker og trær med vakre bær, rundt i både bed og i krukker. Sørg for å plante der du kan se bærene inne fra huset, så du får mest mulig glede av dem. Bærene på busker og trær kan være både spiselige, giftige og delvis giftige for oss mennesker, mens fuglene elsker bærene i hagen og kan spise de fleste av dem uten problemer.

Sargenteple (eller Paradiseple/Prydeple) (Malus Red Sentinel) på bildet over får rosa, senere hvite blomster i mai/juni. Treet blir opp til 3 m med bred krone og brede grenvinkler. Det kan bestøve andre eplesorter. Fruktene ligner epler og blir mellomstor og rød. Den kan brukes til eplegele og den blir også brukt meget i blomsterbinderi.

Sargenteple (Malus sargentii) er en bred busk med tetter grener (ca. 3 m høy og bred). Den blomstrer i mai med hvite blomster og de røde fruktene kommer i september.

Krossved (Viburnum opulus) kan ha bærene sittende lenge fordi fuglene først spiser dem når de har ettermodnet det meste av vinteren.

Taksens (Taxus baccata) er både vintergrønn og har røde bær som kan spises, hvis man spytter ut kjernerne. Kjøttet smaker søtt, men kjernerne er giftige.

Den vakre vintergrønne kristtornen (Ilex aquifolium) gir massevis av dekorative røde bær på hunnplantene når bestøvningen har vært god. Kristtornen er den klassiske juleplante. Den gir hagen tilføyet appel i de kalde vintermåneder med sine matte røde bær, storslåtte silhuet og de vintergrønne, læraktige og stikkende blader. Kristtornen er effektiv som hekk og en kristtornbusk på stamme er også meget vakker. Lett skygge er det beste sted for de fleste arter.

Bulkemispel (Cotoneaster bullata) har blader med karakteristiske «bulker» mellom bladnervene. Mattilsynet har funnet den fryktede plantesykdommen pærebrann på bulkemispel. Frykten er at den skal smitte over på eple- og pæretre. I verste fall kan det true fruktdyrkingen på hele Vestlandet. En av de største smittebererene er bier, som tar med seg bakterier fra blomst til blomst. Også fugler kan bære med seg smitten når de spiser ét bær fra bulkemispel. Men en stor smitte-spreder er også folk som gir bort avleggere. Bulkemispel har vært poulær både som hekk og leplante, så mange har skaffet seg noen.

Allminnelig rødildtorn (Pyracantha coccinea) er en løvfellende eller vintergrønn busk med en stiv og bred vekst. Grenene er kraftige og forsynt med store torner. Barken er først olivenbrun og glatt. Senere blir den gråsort og litt ru. Gammel bark kan sprekke op. Knoppene sitter spredd, de er kegleformet og ganske små. Bladene er spatellformede med rundtakket kant. Oversiden har er blankt frisk grønn farge, mens undersiden er lys grågrønn. Blomstringen skjer i juli og blomstene sitter i halvskjermer (på grener som er mer enn 2 år gamle). Den enkelte blomsten minner i størrelse, form og "lukt" om hagtornblomster. Fruktene minner litt om små rognebær. De danner neppe spiredyktige frø her i landet.

Rogn (Sorbus thuringiaca)

Kaprifolen (Lonicera japonica) setter runde bær som lokker fuglene med sitt røde fruktkjøtt. Men bærene er ikke egnede for mennesker - faktisk er de mistenkt for å være giftige.

De mest allminnelige nyper idag er rynkerose (Rosa rugosa). De dype røde fruktene inneholder store mengder C-vitamin, A-vitamin og kalcium. Det er først og fremst nyper fra rynkerose eller "nyperose", som blir brukt til sylting og fremstilling av gele, saft, suppe og te. Fuglene elsker rynkerosens frukter. De fleste botaniske roser liker sandet jord som er rik på kalk, men også nærende og luftig. Ikke plant dem på et sted hvor det er for fuktig.

De fleste tror at druehyll (Sambucus racemosa) er giftig, men den har liksom taksen giftige kjerner og spiseligt fruktkjøtt. Bærene kan brukes til f.eks. saft og akevitt, hvis kjernerne siles fra.

(Nandina domestica) såkalt himmelsk bambus på dansk, har ikke noe bambus å gjøre. Den er en art i Berberis-familien. Den får store stander med hvite blomster, og hvis høsten er varm nok, får den et masse røde bær. Den er en subtropisk plante, og derfor er den ikke velegnet som frilandsplante her i Norge. Men den kan med fordel dyrkes i en stor krukke med hull i bunnen. Så kan man ta krukken med planten inn så snart nattefrosten truer og fram til våren er sikkert i gang.

Hvit kornell (Cornus alba 'Sibirica') gir kulør i vintermånedene. Navnet har planten fått fordi den får små, hvite frukter. Rød kornell er en helt annen type. Ikke desto mindre plantes hvit kornell ’Sibirica’ på grunn av de meget dekorative røde grenene som lyser flott opp om vinteren. Du kan plante hvit kornell i mindre eller større grupper bakest i hagen eller i en tomtegrene. For å beholde de flotte røde fargene på grenene, skal du forynge buskene hvert år. Velg alltid de eldste grener og klipp ca. 1/3 av grenene ved bunnen. Du kan kjenne de eldste grenene på at de ikke lenger er røde, men brunlige ved basis av busken. Du kan bruke de røde grenene sammen med andre plantematerialer som tuja, cypress eller einer samt misteltein og kongler fra lerketre. Du kan også sette grenene sammen med avskårne tulipaner i vaser.

Hvit snøbær (Symphoricarpos albus 'Turesson') er en tett busk med overhengende grener. Den har buttede hvite bær og er perfekt til større hager. Den vokser fort i alle typer jord og på alle plasser, selv om dess mere solrik plassering, dess flere bær vil den produsere. Den blir ca 1,5 m høy med store og melete hvite frukter/bær som er 1,5 cm i diameter. Bærene lyser opp langt ut på vinteren. Alle snøbær blir penere ved å bli skjært ned til 30 cm’s høyde hvert fjerde år. Det er i tiden uten blader at buskene lider minst ved nedskjæring. Samtidig er det også betydelig lettere å utføre arbeidet med en buskrydder eller en saks. Har du en stor skråning som sklir nedover igjen og igjen og som er nesten umuligog få planter til å vokse på, eller har du et lehegn som er helt nakent under trærne og ikke lenger gir ly fra bunnen og halvanden meter opp, eller kanskje store trær som ikke noe triver under - da vil du sikkert bli fornøyd med snøbær. (Rød snøbær (Symphoricarpos chenaultii)).

Her er det brukt hvite snøbær (Symphoricarpos albus) uten blader til en vakker krans.

Den gyldengule vinterjasminen (Jasminum nudiflorum) er en klatrende busk med en meget usedvanlig kvalitet. Grenene er dekket med mange blomster selv i snøvær eller i hard frost. Det er best å binde opp planten til en pergola eller en mur, da den ellers kan se temmelig sjuskete ut. Denne klatrebusken har ingen særlige krav til jorden og trives i nesten alle jordtyper.

Prydgress er et kapittel for seg selv - sommeren igjennom har de bidratt med sin lette og grasiøse svaien i vinden og nå, hvor de står med deres gulbrune strå, er de stadig en vakker pryd for hagen. Hele 40 % av den vakre staudehagen hos hagearkitekten Kjeld Slot består av forskjellige prydgress. Prydgress som er dekorative objekter i vinterhagen da bladene skifter farge. Plantenes utseende forandrer seg konstant i takt med været. Et fint støv av morgendugg eller frost og snø som gir dem et skrøpelig og tåkete utseende.

Vakre frøstander og prydgress i vinterfrost

Koreansk sandrørhvene (dansk navn) (Calamagrostis brachytricha) sammen med frøstanden av purpursolhatten (Echinacea purpurea`Magnus´)

Foto: Kjeld Slot

Indianermynte (Agastache Alba) og sølvbunke (dansk: mosebunke) (Deschampsia cespitosa `Goldtau´)

Foto: Kjeld Slot

Indianermynte (Agastache Alba)

ANDRE AGASTACHE ARTER:

Indianermynte (Agastache 'black adder')

Indianermynte (Agastache 'blue fortune')

Indianermynte (Agastache foeniculum 'apricote sprite')

Indianermynte (Agastache 'pink beauty')

Indianermynte (Agastache pallidiflora pink)

Anisisop (Agastache foeniculum 'alba')

Anisisop (Agastache 'painted lady')

Anisisop (Agastache rugosa 'golden jubilee')

Anisisop (Agastache barberi 'firebird')

Prydgress i vinterfrost

Nysne på artiskokker (Cynara cardunculus) som er en flerårig tistel og grønnsaksplante av artiskokkslekten (Cynara) i kurvplantefamilien (Asteraceae). Planten blir opp til 1,5 m høy, og har 50-80 cm lange, sølv-grønne blader. Blomstene er purpurrøde eller lilla-røde. Den spiselige knoppen høstes fra sitt feste innerst ved roten av støttebladene og er 8-12 cm i diameter.

Det er to arter dunhammere som er allminnelig i Norden. Det er Bredbladet Dunhammer (Typha latifolia) og Smalbladet Dunhammer (Typha augustifolia). Dunhammer vokser over alt hvor det er vann eller fuktig bunn. Med sin krypende rotstokk inntager den fort store områder langs sjøbredden, i moser og små vann. Dunhammere er meget dekorativ om vinteren, selv i ganske små vannbassenger i hagene, bare du holder veksten nede.

Opium-Valmue (Papaver somniferum) er en ettårig, urteaktig plante med en stiv og opprettet vekst. Navnet opiums-valmue har kanskje ikke den beste klangen, men glemmer man opium og legger vekt på valmue, så kan man med ren samvittighet dyrke og nyte denne fantastiske og oppulente valmue. De store blomstene - som allerede på knoppstadiet er et kunstverk - kommer i fargenyanser fra hvit, lyslilla, fiolett og mørk purpur. Uansett farge er valmuen mørk i midten hvor kronbladene hefter seg. De blir opp til 80 cm høye på rette stilker og har et flott støvgrønt løv. De trives i sol og sås best direkte på voksestedet fra april-juli. De enkelte blomster holder ikke så lenge, men etterfølges av store, flotte frøkapsler. Hvis man vil ha et langvarig blomsterflor, er det en god ide å så i flere omganger med et par ukers mellomrom.

Der finnes ca. 100 arter i planteslekten Phlomis hvor noen dyrkes som prydplanter. Den mest allminnelige løvehale er Phlomis russeliana (gul) og Phlomis Tuberosa (lyserød). Løvehale er en fantastisk vakker og skulpturell staude som fortrekker rikelig med sol og som ikke trives med jord som er for fuktig og sur. Ellers er den en lett og tolerant staude. Har den bra vekstbetingelser vil løvehalen utvikle et godt bladverk som kan forhindre mye ugress å spire. Planten dekker jorden hele året - om vinteren med en krans av store grønne blader. Arten kan formeres med frø, men det er lettere å formere den med de rotstilker som planten sender ut til alle sider. Planten blomstrer noen få uker i slutten av juni/begynnelsen av juli. Løvehale er vakker sammen med blå stauder, vintergrønne eller busker og stauder med rød blader. Men ennå flottere er den helt alene i et stort bed under lett skyggende trær. Blir den for voldsom, kan du hugge noe av de røttene som utvandrer der de ikke skal være.

De vintergrønne hårete grunnbladene er ganske dekorative når de f.eks. står med små vanndråper om vinteren. Etter blomstringen tørker frøstandene som er bygget opp som en bryllupskake i etasjer. Man kan la dem stå og pynte i staudebedet hele vinteren med snø på de visne blomsterstilkene. Planten er gode som solitær og best hvis den får lov å fylle et større areal i blomsterbedet. Løvehale kan brukes som avskårne blomster og de tørre blomsterstandene kan brukes til dekorationer. De skal klippes om våren hvis de blir for store.

GODE ARTER:

Phlomis russeliana 'Mosaic' har mønstrete blader i grønt og fløtefarget. Høyden er ca. 70-80cm og planten er solid. Blomstere i juli-september med lysegule leppeblomster i opp til fem etasjer på stilkene. Store vintergrønne blader tett ved jorden.

Phlomis russeliana 'Dappled Shade' er nesten lik 'Mosaic'.

Phlomis tuberosa 'Amazone' har lyserøde blomster og tydelige lilla blomsterstilker. Planten er mere spinkel enn russeliana og høyde er opp til 150cm. Den blomstrer i juni-juli med lyserøde blomsterkranser. Store vintergrønne blader tett mot jorden.

Phlomis tuberosa 'Bronze Flamingo' har lyserøde blomster og bronsefarget blomsterstilker.

Lerk (Larix decidua) (Europeisk lerk & sibirsk lerk) er en planteslekt av hardføre, høye, løvfellende nåletrær. Nålene er linjeformet og de sitter i bundter á 20-30 stk. på vorteaktige kortskudd. Lerken er et av de få nåletrær som feller nålene om høsten. Slekten består av ca. 10 arter samt kryssninger, som alle er utbredd på den nordlige halvkule. Plantene er hardføre, og de unge individer vokser fort. Veksten er vakker og de skiftende farger på nålene i løpet av vekstperioden, gjør lerken til et dekorativt tre som ofte plantes i hager og parker. Lerk har nåler på både dverg- og langskudd. Fargen på nålene er lysegrønn tidlig om våren før de skifter til grønn eller mørkegrønn for til slutt før løvfall å bli blekt gul til orangegul.

Lerk har små, opprettet kongler.I blomstringstiden får hunkonglene ofte en vakker rødfarge; senere blir konglene brune. De brukes bl.a. til dekorasjoner i juletiden.

Platantrær (Platanus) (Platanus acerifolia) egner seg godt som naturlige solparasoller om sommeren og er utrolig vakre med sine frukter om vinteren. Alminnelig Platan er en kryssning mellom orientalsk Platan og den østamerikanske Platan. Den menes å ha oppstått i Sydfrankrike eller Spania i 1650.

Platantreet vokser meget fort og et nyplantet platantre vil i løpet av få år danne et tett løv. Platantrær er løvfellende og elegante trær med vakre blader som varierer betydelig i form og størrelse. Stammen er karakteristisk ved at barken skaller av i store flak (som på lønnetre/ahorn), og som danner et vakkert fargespill i gulhvite, grønne og brune nyanser. Er det ekstra mye varmt en sommeren, mister treet mere bark.

Treet lar seg villig beskjære og forme. Det er et meget brukt tre i bybildet dels pga. den dekorative bark, men ikke minst fordi den er robust og tåler bymiljøet godt. Jeg anbefaler at grenene på platantreet blir bøyet ned for å gi trærne en paraplyfasong, slik at det kan danne de naturlige solparasoller om sommeren (bilde over). Til dette skal det brukes et tau med en stein i enden som så blir knyttet på hver gren. Utover det, skal toppgrenene på treet klippes.

Blomstene på platantreet er uanselige, men treet utvikler klynger av vakre frukter/frøstander som henger i tynne stilker om høsten. Det ser ut som om treet er dekket med julekuler. Platantrær springer sent ut, så man kan nyte trærnes vakre vekst og flekkete stammer innen de små, spede bladene ennå en gang blir så store at det nesten ikke er til å tro!

Allminnelig platan blomstrer i mai- juni. Han- og hunblomster sitter hver for seg i kulerunde frøstander; hunblomstene som oftest i 2-4 hoder på stilker fra skuddspissene. Det utvikles 2-4 frøstander, som er ca. 2,5 cm store og som er brune når de er modne. Frøene løsner ut på vinteren.

Lindetre (Tilia cordata) er også godt egnet og har i mange år blitt brukt som solparasoller på gårdene. Om vinteren skygger de bare greinene nesten ikke for solen, og om sommeren holder lindetreet huset skyggefullt og kjølig på grunn av det tette løvet.

Det vakre morbærtreet (Morus nigra) dyrkes gjerne for de spiselige bærene, men det er en sjeldenhet å se i hagene. Det er synd, fordi det kan trives på selv den tørreste og magreste jord og kan bli meget gammelt. Det får det en tykk stamme og krokete greiner og egner seg også godt som naturlig solparasoll om sommeren.

Normalt ser vi bøken (Fagus sylvatica) som et stort og vakkert tre. For stort til mange allminnelige hager, i alle fall hvis det skal vokse i sin naturlige form. Men som klippet hekk er allminnelig bøk særdeles velegnet. Den kan gro stort sett hvor som helst, men trives i god jord. Den liker ikke kompakt jord, men trives best når jorden inneholder masse luft. Planten er robust og hardfør med gulbrune blader som sitter vinteren igjennom. Den kan gro både i sol og skygge, men trives best i sol. den krever lite og tåler sterk vind. Utover å være velegnet som hekk, egner den seg også godt til figurer som blir klippet.

Bøk selges ofte i to størrelser, 30-50cm og 50-80cm. Personlig ville jeg gå etter størrelsen 50-80cm, fordi det blir litt mer av det når hekken blir plantet, og prisen i forhold til 30-50 er ikke så stor. Hekkplantene kan kjøpes i kraftig forgreinet kvalitet. Når bøkehekken skal plantes lønner det seg å kaste litt gamle bøkeblader i plantehullet.

Selv om bøken ikke er vintergrønn så har den blader hele året. De nederste 3-4 meter av en bøk beholder de visne bladene om vinteren. Da en hekk normalt ikke er over 3 meter høy, så har en bøkehekk blader hele året: Om sommeren er de grønne og om vinteren er de brune og visne. Dette gjør at man kan få de egenskaper som en vintergrønn hekk har, men samtidig nyte årstidenes forandring som i en løvfellende hekk. Bøk kan benyttes uansett om man vil ha en høy, bred hekk som skjuler hele tomten for nysgjerrige blikk eller om man bare vil ha en liten lav hekk til å omkranse bedene.

Også til pur, dvs. store tilplantede flater, klippet eller uklippet, er bøk særdeles god. Pur er betegnelsen på en tykk hekk av like planter som blir klippet både på sidene og på toppen. På den måten kan man alltid holde den rette høyde og bredde. Hvis hagen ligger på en tomt som skråner, kan det være flott med pur. Det er ikke alltid så lett å få hagen til å se frodig og naturlig ut, når det står støttemurer for å holde på terrenget. En god løsning kan være å plante bøkepur som skal plantes med 8-9 planter pr. kv.meter.

Photo: Tom Stuart-Smith

Det er blitt mer og mer vanlig å plante hekk om våren, men det er mere sikkert å plante den om høsten. Den beste tid å plante den er så fort jorden blir fuktig igjen i løpet av september. Dette gjelder ikke bare hekker, men planting generelt. Årsaken er at selv om plantene allerede i begynnelsen av oktober begynner å kaste bladene, vil roten gro videre til sent ut på høsten, helt til jordtemperaturen er nede på 3-4 grader gror roten videre. Og til våren, når temperaturen i jorden igjen er 3-4 grader, starter roten igjen å gro. Dette har den store fordelen at planten vil ha et rotnett som er mye større og har fått bedre tak enn planter som er plantet om våren. Derfor klarer de seg bedre hvis sommeren blir tørr.

Bøkehekken plantes med 4-5 planter pr. løpende meter. Ikke plant mindre, for da vil det ende med å se dumt ut. Hvis jorden er tung og kompakt må den løsnes, evt. la alt bli gravet eller frese godt igjennom før plantingen. Normalt er roten på en ny bøkehekkplante ikke større enn et spadestikk i bredden og dybden ville være nok, men hullet skal være så stort at røttene ikke skal må bøyes.

Bøken trives tilsynelatende best hvis det er noen bestemte typer sopp i jorden. Disse soppene vil med tiden innfinne seg, men for å få god gang i hekken allerede fra begynnelsen kan man, hvis man har en bøkeskog i nærheten, hente en bøtte med bladjord fra skogen. Bare en liten nevefull til hver plante er nok til å sette i gang prosessen. Husk å spør skogseieren om lov til å ta jord! Ved planting om høsten er det sjeldent nødvendig å vanne, men om våren og sommeren skal man holde godt øye med om plantene mangler vann.

En bøkehekk skal klippes og helst holdes fri for ugress under. En hekk hvor der gror gress eller ugress inni er ikke pen. Det kan lukes bort, men de første to-tre år etter etableringen av hekken skal det gjøres litt forsiktig. Jorden kan også dekkes av bark, noe som er lettere, men som normalt når man bruker bark, må jorden skal være helt uten flerårig ugress. Husk at barklaget skal være 8-10 cm tykt. Et godt råd er å legge våte aviser først med barken over.
Mange mener at en hekk skal klippes før sankthans. Men klipper man for tidlig, må man klippe en gang til det samme året. Har fuglene rede i hekken er det bra å vente til siste halvparten av juli eller i begynnelsen av august, hvor fugleungene er fløyet fra redet. Hvis hekken klippes to ganger om året blir den tettere og litt mer trimmet. Selv foretrekker jeg at hekken bare skal klippes en gang om året. En ny hekk som ennå ikke har fått sin fulle høyde trenger man ikke klippe på toppen. Men det er viktig at den klippes på sidene, også selv om den ikke har fått ønsket bredde. Hver gang en grein klippes over kommer det 2-3 nye skudd fra denne greinen. Dvs. at jo mer sideskuddene klippes, jo tettere blir hekken. Mange foretrekker også å stusse den nye hekken på toppen for og få den til å se mer veltrimmet ut. En af de helt store fordelene ved en bøkehekk, utover at den beholder bladene om vinteren, er at den er meget lett å beskjære. Ta en titt mellom noen store brede gamle bøkehekker, de kan uten problemer skjæres både langt ned, men også nesten helt inn til stammen hvor de skyter. På den måten kan man få den gamle brede hekken gjort både smal og rett igjen. Denne beskjæringen skal helst gjøres i løpet av vinteren, helst et par uker før hekken springer ut.

PICTURES FROM MY DAILY MORNING WALK IN STAVERN

2011-10-27T00:30:00.000+02:00

Click here to see more pictures from my morning walk in Stavern

THE SNOW HAS ARRIVED TO NORWAY!

2011-10-12T06:41:00.000+02:00

This picture was taken on Sjusjøen at Lillehammer on Monday, October 10th 2011. The snow has come early this year, but it is very beautiful!

MOOSE HUNTING SADNESS

2011-10-10T17:27:00.033+02:00

Idyll ved drikkevann i skogen

Når jakttiden kommer, har elgene ikke mye ro for alle jegerne som flyr rundt i skogen, noe som historien om den hvite elgen Albins skjebne klart viser.
Elgen Albin var hele Norges kjendis-elg og hadde fått sitt navn av det norske folk. Den hvite elgen har fått gå i fred i flere år, men i år ble den blitt skutt av en dansk jeger. Om ikke fellingen av Albin er ille nok, så var det var sannelig også en dansk jeger som vi kjenner personlig!

Etter en lang og alvorlig sykdom, skulle Ole endelig få komme til Norge på jakt igjen! Ole elsker Norge og nordmenn, han kan nesten ikke styre sin begeistring. Når vi har vært sammen med han, snakker han ikke om annet enn Norge og nordmenn.
Å skade eller såre noen i Norge var da også det siste han ønsket! Det skal også understrekes, at den norske del av jaktlaget hadde glemt å fortelle Ole, at de seg i mellom hadde avtalt å ikke skyte Albin.

Ole har vært jeger i flere år og dette var første gang han skjøt en elg. Vi unner ham det så vel og kan godt forstå at han ble ekstatisk da elgen sto på skuddhold foran ham - det skulle bare ikke vært Albin... Men gjort er gjort, eller rettere sagt...skutt er skutt.
Jeg håper for all del, at Ole ikke slutter å elske Norge, eller blir nervevrak av de drapstrusler han har fått fra noen nordmenn!

For å kunne trøste nordmennenes blødende hjerter, er det i alle fall en ting som med all sikkerhet kan slås fast: Albins flotte gevir og hode kommer til å henge hjemme hos en danske, som er meget tett på å være like mye norsk som vi nordmenn!
Må fort legge til - JEG ELSKER VILTKJØTT!

TIL ALLE DERE SOM NYTER EN GOD MIDDAG MED KJØTT ELLER FISK:

1. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det vil komme sterke kommentarer på dette innlegget! Utgangspunktet for meg er, at Albin burde ikke vært skutt! Ikke fordi han var en elg eller fordi han var hvit, men fordi han var blitt en norsk kjendis-elg, noe som derfor naturligvis ville sette mange sinn i kok. Samtidig, skal det påpekes at Albin ikke var albino elg og derfor var han heller ikke var fredet!
Jeg vil også understreke at det er meget viktig for meg, at dyrene jeg spiser har hatt et godt liv og har vært utsatt for minst mulig stress!

2. Vi mennesker har drevet jakt og fiske siden tidenes morgen. Det var motivert ut fra behovet for mat, der menneskets diett skal ha et visst innslag av kjøtt fra pattedyr, fugler eller fisk. Mange dyr har dessuten blitt domestiserte fordi mennesket skal slippe å gå på jakt, eksempelvis sau, geit, gris og kveg.

3. Jakt er like humant (kanskje mer), enn måten mange av de domestiserte dyrene blir slaktet på. Jeg har sett griser og andre dyr bli transpotert i timesvis til slaktehus på biler, hvor de står stuet tett sammen uten mat og drikke, noe som resulterer i at de spiser på hverandre.

4. Elgen lever et godt og fritt liv i naturen hele året, unntatt noen få uker under jakttiden. Det er visst mer enn hva man kan si om grisen og mange av de andre dyrene vi som oftest spiser med stort velbehag!

5. Det verste jeg vet er dobbeltmoral!

Les mer om jakt her.

Les mer om Albin her.

During the hunting period, the moose do not have much peace for all hunters flying around in the forest, which the story of the white moose Albin fate clearly shows.
The moose Albin was the whole of Norway celebrity moose and had been named by the Norwegian people. The white moose have been left in peace for several years, but this year he has been shot by a Danish hunter. Unless the killing of Albin was bad in itself, it was certainly also a Danish hunter who we know personally!

After a long and serious illness, Ole finally was come back to Norway for hunting again! Ole loves Norway and Norwegians, he can barely control his excitement, and when we have been together with him, he can not talk about other than Norway and Norwegians.
To harm or hurt anyone in Norway was also the last Ole wanted! It should also be noted that the Norwegian part of the hunting team had forgotten to tell Ole, that they that they in between was agreed not to shoot Albin.

Ole has been hunting for several years and this was the first time he shot a moose. We wanted him as well and may well understand that he was ecstatic when the moose was on the shooting range in front of him - it should simply not have been Albin... But done is done, or rather ... shot is shot.
I hope by all means, that Ole does not stop loving Norway, or become nervous wrecks of the death threats he has received from some Norwegians!

To comfort the Norwegians' bleeding hearts, there is at least one thing with any certainty is stated: Albins great antlers and head are going to hang at home with a Dane, who is very close to being as much Norwegian as Norwegians!
Must quickly add - I LOVE WILD MEAT!

TO ALL YOU WHO ENJOY A GOOD DINNER WITH MEAT OR FISH:

1. I am not for a moment doubt that there will be strong comments on this post! The starting point for me is that Albin should not have been shot! Not because he was a moose or because he was white, but because he was a Norwegian celebrity moose, which therefore would put many minds to the boil. At the same time, it should be pointed out that Albin was not an albino moose, and therefore he was not protected.
I would also emphasize that it is very important to me that the animals I eat, have a good life and have been subjected to minimum stress!

2. We humans have been hunting since dawn. It was motivated by the need for food, where the human diet should have a certain element of meat from mammals, birds or fish. Many animals have also been domesticated because humans do not have to go hunting, such as sheep, goats, pigs and cattle.

3. Hunting is just as human (maybe more) than the way many of the domesticated animals are slaughtered on. I've seen pigs and other animals become transpotert for hours to the slaughterhouse on cars, where they are crowded together without food and drink, resulting in that they eat each other.

4. Moose are living a good and free life in nature all year, except in a few weeks during hunting time. It is certainly more than what can be said about the pigs and many of the other animals that we usually eat with great gusto!

5. The worst thing I know is a double standard!
Jaktlagets formann sammen med Albin - The hunting team's chairman, together with Albin.

Albin mens han ennå var i live - Albin while he was still alive.

SEA BUCKTHORN IS THE NORDIC PASSION FRUIT

2011-09-27T16:12:00.000+02:00

TINDVED ER NORDENS PASSJONSFRUKT

Tindved "Hippophae Rhamnoides" er en nordisk busk eller et tre som er en viltvoksende perle i Norge. Den blir opp til 2-3 meter høyt og har mange svært gode egenskaper. Selv om de er syrlige på smak, er de oransjerøde stenfruktene vitaminrike og kan brukes både til saft og likør. Oljer som utvinnes av planten har verdifulle medisinske egenskaper.

Det er ikke til å ta feil av en tindved, som med sine smale sølvglinsende blader lyser flott opp i landskapet. Hvis planten får godt med lys, blir den en meget bred, tett, tornete busk. Da tindved har kraftige rotskudd, kan den danne store områder med tett uframkommelig kratt som er et paradis for fugler.
I april blomster planten med små uanselige blomster. Det skal både han– og hunplanter til, for at det kan settes frukt, men hvis det blit oppfylt, vil planten stå med store mengder orangegule bær/frukter i september og oktober. Det er et utrolig flott syn med deilige, sunne bær som blir hengende på busken langt utover vinteren.
SE OPPSKRIFTER MED TINDVED HER

De modne tindved bærene har mettet saftig oransje farge

Tindveden kommer opprinnelig fra Tibet og for tibetanere er tindvedens bær hellig frukt. I Himalayas kalde og barske natur har fattige familier i perioder nærmest overlevd på bærene fra den lille superbusken som er ekstrem hardfør og inneholder masse næring og sykdomsbekjempende stoffer.

Bærene er meget rike på vitaminer. Foruten et meget stort C–vitamininnhold, inneholder de bl.a. A–, B–, E– og P–vitaminer. De er proppet med sunne omega 3, 6, 7 og 9-fettsyrer, mineraler og antioxidanter. Ingen fruktbusker har frukter med så stort innhold av C-vitamin som tindved - tre ganger så stort som i f.eks. sitroner.

Smaken er syrlig, men etter frosten blir de noe mildere. I perioder med sult, har tindved vært et godt vitamintilskudd til fattige familier. På landet spiste man tidligere en blanding av melk, sirup og tindved. Kryddersnaps får en god og fin smak av tindved, og det er også glimrende til både syltetøy, gele, saft, grøt, juice og gryteretter. Tindvedsaft kan brukes i smoothies, sorbet eller andre desserter.
I de senere årene er man begyndt å eksperimentere med tindved som legemiddel, den skal bl.a. ha en gavnlig virkning mot mavesår. Av kjernene kan det presses olje som brukes til kremer.
I Sverige dyrkes tindved som blir solgt fra små gårdsbutikker. Tindved er også blitt kjent som en råvare som brukes av kokker innenfor konseptet; 'Ny Nordisk Mad'.
Det er en god ide å vente med og plukke tindved til den første frosten har satt inn, for da blir den syrlige smaken litt mildere og bærene slipper greinene bedre. Så hvis du har lyst til å høste frukter/bær av tindved, kan det være litt vanskelig, dels fordi de er vanskelige å få fatt i, da det er tallrike og kraftige torner på greinene, og har man endelig har fått fatt på dem, så knuses de lett mellom fingrene.

En metode kan være å legge et stykke stoff under busken og så riste planten. En annen metode er å skjære av grener med mange bær å legge dem i frysen natten over. Da kan bærene lettere plukkes uten at de brister så lett

Tindvedens røtter brer seg lett og utvikler overjordiske skudd selv om planten blir dekket av et tykt lag sand. Derfor er tindved velegnet til å plante langs kysten. Røttene er forsynt med rotknoller hvor bakterier sørger for å utnytte luftens frie kvelstoff.

Om vinteren kan hun- og hannplanter kjennes ved at hanplantene har større og kraftigere knopper enn hunplanterne.

Hvis du ønsker å dyrke tindved for og få vakre bær eller en stor bærhøst, må du sørge for at størstedelene av plantene er hunplanter. Fruktene er for øvrig ikke bær, men nøtter omgitt av en saftig, oppsvulmet blomsterbund, altså bygget opp på samme måte som nypebuskens nyper, men med den forskjell at hver nype inneholder mange frø, mens tindvedfrukten bare har en enkelt nøtt.

Vekstkrav og bruk:
Tindved dyrkes på lett, gjerne sandet jord. Den er fullstendig hardfør, tåler saltsprøyt fra havet og krever ikke ly. I landskapet brukes tindved til planting i sanddyner, på sandåkre og kystskrenter, hvor andre planter har vanskelig for å trives. På grunn av plantens salttoleranse kan den brukes til planting langs veier og gater, hvor det brukes mye veisalt om vinteren. I fritidshager nær kysten er tindved en glimrende plante og i byhager er den stor prydverdi om høsten og vinteren. Som fruktbusk fortjener den en langt større utbredelse enn den har i dag.
SE OPPSKRIFTER MED TINDVED HER

OUR NEIGHBOR'S GARDEN

2011-09-13T15:42:00.011+02:00

I august i fjor tok jeg mange bilder fra haven til våre naboer og gode venner på Fyn i Danmark. Du kan se dem her.
I juni dette året var jeg igjen en tur innom Birthe og Mogens spennende have og fotograferte - haven skuffet ikke og disse bildene er resultatet.

Den skjønne haven et utrolig flott syn... deilige riddersporer og digitalis i flere farver, yndefulle trebladgillenia, skyggeplanter, fantastiske klatreplanter, skjønne busker og trær og den flotte havedammen.

In August last year, I took many pictures from the garden to our neighbors and good friends on Fyn in Denmark. You can see them here.

In June this year I was again a visit to Birthe and Mogens exciting garden and took pictures - the garden did not disappoint, and these images are the result.

The beautiful garden, an amazing sight ... delicious knight spurs and digitalis in several colors, graceful Gillenia trifoliata, shade plants, great vines, lovely bushes and trees and the beautiful garden pond.

Jeg kan nesten ikke se meg mett på den vakre havedammen med de skjønne omgivelsene hos Birthe & Mogens.

Rundt havedammen er det plantet nye skygge- og vannplanter som snart vil gi enda mer miljø langs dammens stenbredde.

Jeg elsker riddersporer, ikke minst her hos Birthe & Mogens, hvor det er mange av dem.

Den lyseblå riddersporen 'Delphinium belladonna Blue Donna' er sammen med 'Delphinium x cultorum Centurion White' er en av mine soleklare en favoritter i haven!

Lilla og lyseblå riddersporer i vakker farvekombinasjon.

Den lyserød riddersporen er også blitt en toppfavoritt hos meg, etter jeg så den for første gang hos Birthe.

Den yndefulle trebladgillenia eller sommerfuglblomt(skjønne) på dansk (Gillenia trifoliata) lyser opp i staudebedet når den blomstrer i juni.
Blomstene er lette og ligner sommerfugler - hvite med et svakt skjær av rosa. Blomstene sitter samlet i store, åpne klaser. Den har kort blomstringstid. Bladene sitter samler 3 og 3.

Den stjerneformede klumpplanten har en opprettet, buskaktig vekst og blir ca. 1 meter høy. Planten liker tett skygge til halvskygge og trives best i en litt fuktig og næringsrik jord. PH 6,0 -7,5, den misliker stående fuktighet.
Planten kan over tid bli omfangsrik og plantestedet må være nøye gjennomtenkt. Trebladgillenia tåler ikke omplanting. Den er altså en av de stauder som ikke skal deles, men skal stå det samme sted år efter år. Den velter heller aldri, så der er absolutt ikke noe arbeid med den.

Skjønne digitalis i et blomsterbed av overflod

Birthes ide til planting av takløk - eller husløg som de heter på dansk. Den skjønne gamle trestubben er ideell til formålet.

Den store, flotte vrihasselen (Corylus avellana Contorta) står ved terrassen. Stenhodet i bakgrunnen er laget av Keld Moseholm, som er bror til Mogens.

Toppklokke eller på dansk Nøgleklokke 'Campanula glomerata' er en lav staude på 40-60 cm med hjerteformede mørkegrønne blade og store, mørklilla eller hvite 'campanula glomerata alba' klokker i tette nøkler. Den blomstrer i juni-juni og skal plantes i full sol eller let skygge. Planten er en meget god snittblomst.

Hvit toppklokke

Rundt havedammen står det bregner og andre skygge- og vannplanter.

Piletreet bøyer seg grasiøst utover havedammen.

Havedammen fotografert fra piletreets flott stamme.

Langs den velklippede havestien står det trær, busker og stauder.

Det store blomsterbedet ved havestien har hundrevis av forskjellige stauder.

Skyggeplanter dekker snart hele skogbunnen i haven.

I det hvite bedet har det kommet opp blomster fra frø som ikke egentlig skal være der.

Geranium er en vakker bunndekker som Birthe har i flere farver.

Lilla geranium

Rosa geranium

Trepeon

Mari Anne som skriver bloggen Helt på jordet, forteller meg at dette er en Magnolia 'sieboldiana'. Takk for hjelp Mari Anne!

Peon "Bowl of Beauty"

Det gule og orange staudebed

I juni var ikke alle stauder i det gule bedet begynt å blomstre ennå, men man kan godt danne seg et bilde av hvor vakkert det kommer til å bli.

Kaprifolen vokser høyt oppover trestammen

Det er like før kaprifolen viser frem sine vakre gule blomster.

Den vakre hengebjørken står som en skulptur i haven.

Her starter skogspartiet i haven til Birthe og Mogens.

Skjønt parti i "skogen" med eføy langs stien

Bunnen i "skogen" er dekket med vakker helårsgrønn eføy.

Edelgran og pæretre vokser side om side.

Vrihassel (Corylus avellana Contorta)

En hyggelig sitteplass i haven som er bygget opp i sten og plantet stenplanter.

De store gamle trekroner gir skygge på solvarme dager.

Svarthyllen her står ved veggen til et uthus.

Hyllen står flott her ved havedammen

THE CONSERVATORY IS LIGHT AND COMFORT ALL YEAR ROUND II

2011-09-12T10:30:00.000+02:00

From Yuri Kuper's studio

From Yuri Kuper's studio. See more pictures here

From Yuri Kuper's studio

From Anne Just's studio in Blokhus, Denmark

From Anne Just's studio in Blokhus, Denmark

From Kirsten's conservatory in Roskilde, Denmark.

From Kirsten's greenhouse in Roskilde - you can see more from Kirsten's amazing home here.

From Denmark

From Lone's greenhouse in Denmark

Private greenhouse Denmark

From Odense, Denmark

From Christiania in Copenhagen

From Christiania in Copenhagen

Ralph Lauren

From Sweden

From Mesinge, Denmark

Bath in France

Bath in Frence

From Frence

WONDERFUL CONSERVATORY AND GARDEN IN ENGLAND

2011-09-08T18:47:00.002+02:00

See more from the property here.

Sources: JJ

GARDEN INSPIRATION AND STEP FERN

2011-09-05T17:02:00.002+02:00

Den vakre pergolaen inn mot inngangsdøren har fått armeringsjern på toppen, slik at klatreroser etterhvert kan danne et tak. Jeg liker ideen og tanken på å kunne gå i en "tunnel" av vakre roser og herlig duft.

"Gresset" rundt flisene er tråkkbregner (Leptinella) som dekker flott.

Tråkkbregner (Leptinella) eller trædebregner i Danmark er også kjent som Cotula. Den er en god og meget populær bunndekkplante eller fugeplante mellom tråkkesten eller i stenbedet. Den har meget små grønne bregneblader og lav teppedannende vekst. Den brer seg flittig med utløpere. Plantene er vintergrønne og blomstene er små og uanseelige om våren. (Vinterdekkes med gode resultater).

Det er flere arter, bl.a:

- Leptinella (Cotula) dioica reptans (små, litt grovere grønne bregneblader og grønn/gule blomster om våren)

- Leptinella (Cotula) potentillina (små sølvgrønne bregneblader og grønn/gule blomster om våren)

- Leptinella (Cotula) squalida (små rødlige bregneblader med lysegrønne skudd om våren)

- Leptinella (Cotula) minima (sunn og nøysom og lett å stelle)

Planten er nøysom og trives alle steder, både i sol og skygge. Den tåler både tørke og fugtighed og trives i både leirjord, kalkrik jord, tørr og sandet jord, fuktig jord, alminnelig havejord. Den bør plantes om våren eller om høsten, senest begynnelsen av oktober. Det skal plantes mellom 6-10 planter pr. m2. En nydelig tråkkbregne som med sin vakre grønne farge gir en flot ensartet overflate. Den brukes mye i japanske hager, og bl.a. i Legoland som ”gressplen”.

Vakker skulptur som skuer utover Svendborgsund.

Adirondackstoler med utsikt over Svendborgsund.

GROW YOUR OWN BERRIES

2011-09-02T00:48:00.002+02:00

Hvis du planter bringebær (Rubus Idaeus) som modner om høsten, kan du plukke bær fram til frosten kommer. Du unngår også orm i bærene fordi de modner sent. Du kan f.eks kjøpe sortene rød Polka eller gul Fallgold.

Stikkelsbær (Ribes uva-crispa) kan du både bruke modne og umodne til grøt eller kompott. Velg en tornefri type som Larell eller Tatjana og unngå klor på hender og armer.

Stikkelsbær finnes både i en rød og grønn variant. De er begge gode til matlaging, men kan også nytes direkte fra planten.

Rips (Ribes rubrum) kan du få med enten røde eller hvite bær. Du kan også kjøpe både selv- og fremmedbestøvende sorter.

Solbærbusken er selvbestøvende og trives best i sol.

Bjørnebær (Rubus fruticosus) er selvbestøvende og lette å dyrke. For ikke å få et villniss, skal du binde busken fast til et espalier som den kan vokse oppover.

Hyll (Sambucus nigra) er en stor busk som også kan vokse seg til et tre hvis du beskjærer den. De hvite blomsterskjermene og de svarte klasene med bær har meget forskjellig smak, men du kan bl.a. lage velsmakende saft av begge deler.

Da tranebærene (Vaccinium macrocarpon) bare blir 5-20 cm høye, kan de brukes som bunndekke. Du trenger ikke å beskjære tranebær og de røde bærene er best til saft og syltetøy.

Blåbær (Vaccinium corymbosum) er blitt meget populære på grunn av de sunne bærene som inneholder antioxidanter, A- og C-vitamin. Vil du dyrke dem selv, skal du plante to busker for å sikre bestøvning. De fleste arter skal vokse i et surbunnsbed, men artene Reka og Hortublue Poppins kan godt trives i muldjord.

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) smaker litt bittert, men til gjengjeld er bærene kjempegode til som rørte tyttebær med sukker og syltetøy. Tyttebær er en dvergbusk som liksom tranebær kan brukes som bunndekke.

WONDERFUL DUCK HOUSES

2011-08-24T15:53:00.013+02:00

Toppand i Fritz Røed Skulpturpark, Bryne
Dansk andelandsby

Maihaugen, Lillehammer

Ganløse, Nordsjælland

Brekkeparken, Skien

Ravnedalen, Kristiansand

Gamlebyen, Fredrikstad

Fritz Røed Skulpturpark, Bryne

Stokkand i Fritz Røed Skulpturpark, Bryne

Støvringgaard Kloster, Randers

Brekkeparken, Skien

Haven i Hune, Blokhus

Tivoli, København

Danmark

England

Danmark

England

Stockholm

Fredrikstad

Maihaugen - Lillehammer

Lumby, Fyn

Nordby, Samsø

Samsø

Tivoli, København

Roskilde, Østsjælland

Amsterdam

St Iglesia Cathedral

Stokkand-familie (Anas platyrhynchos) på Bryne

Toppand-famile (Aythya fuligula) på Bryne

Stokkand-familie (Anas platyrhynchos) i Danmark

Sothøns (Blishøns) (Fulica atra) i Breiavatnet

Knoppsvane-familie (Cygnus olor) i Stavanger

Skulptur ved Breiavatnet i Stavanger

MY GARDEN IN NORWAY

2011-07-29T14:32:00.000+02:00

Pion 'Shirley Temple'

Stokkrose - Alcea Rosea 'Nigra'

Stokrose - hvite

Moskuskattost 'Malva moschata'

'Malva moschata'

Moskuskattost & Høstanemoner

Høstanemoner i knopp

Dette spennende fossilet har jeg arvet etter min avdøde venninne Jette.

Sommerens stemorsblomster

Hvite stemorsblomster

Rhododendron

HERBS GIVES FOOD FLAVOR AND COLOR, BUT THEY CAN MUCH MORE THAN THAT...

2011-07-19T20:38:00.001+02:00

Krydderurter gir maten smak og farge - men de kan mye mere enn det. De grønne urtene er nemlig sprengfylt med vitaminer og mineraler. Dryss derfor rikelig på når du krydrer, pynter og anretter maten.

Persille inneholder nesten seks ganger så mye C-vitamin som appelsiner. Dill inneholder dobbelt så mye jern som rosiner, og kjørvel inneholder mye kalk, mye mer enn melk. Men for å få tilskudd av disse viktige vitaminer og mineraler så det føles, skal du virkelig fråtse med de grønne duskene.

Gjør det til en vane å bruke et sunt, grønt dryss ved hvert måltid.

De fleste krydderurter smaker så mildt at de lett kan utgjøre en større del av kosten vår. Bruk dem f.eks. til stekt kjøtt, over potetene, i salaten, i dressinger, i eggeretter, i fiskeretter, supper, over pastasalater eller til kryddersmør. Krydderurtene kan også bakes med i brød.

Det er også verd å huske på at grønne grønnsaker og urter inneholder et stort antall antioxidanter og fytokjemikalier, noe som man i dag vet er en stor kreftbeskyttende faktor. Visse fytokjemikalier og antioxidanter er med til å nøytralisere de såkalte frie radikaler til mindre skadelige stoffer, hvis kroppen utsettes for kreftframkallende stoffer. Andre fytokjemikalier går i gang med å rense cellene for skadelige stoffer, mens andre forhindrer at de skadelige stoffene binder seg til kroppens arvemateriale.

Det beste er hvis du bruker økologisk dyrkede urter - dyrk dem selv. De vokser litt senere fordi de ikke blir presset så hardt med kunstgjødsel. Man mener at dette øker mengden av aktive fytokjemikalier, så de er sunnere enn de konvensjonelt dyrkede urtene.

De fleste krydderurter kan kjøpes hele året og holder lenge, hvis du oppbevarer dem i potten i kjøleskapet. Det gjelder f.eks. persille, gressløk, karse, dill, timian, basilikum og sitronmelisse.

Hvis du har krydderurter i hagen, kan du plukke av dem hele sommeren. De danner nye skudd og har godt av å bli brukt. Krydderurtene kan fryses eller tørkes. Høst dem rett før de blomstrer, for da er aromainnholdet høyest.

Liflige dufter sprer en skjønn følelse av middelhavet på terrassen. De friske urtekrydderiene er med til å smaksette brød, urtesalt og smør, urtete, oljer og pesto. En antikk melsekk fungerer som duk på bordet. Serveringsbrettet av tre er funnet på loppemarked.

Sett en vakker karaffel med urteolje fram på bordet til middag - ellers skal den stå mørkt. Smaken i oljen kan komma fra en eller flere friske urter, hvitløk, chili, limeskiver eller sitronskall.

Gi frø fra urter som gaver. Lag dine egne etiketter med urtens navn og kanskje et bilde på computeren og print dem ut. Lim dem på små konvolutter og knytt et grovt tau av hamp rundt.

Forsterk en nøytral urtete med friske blader av sitronmelisse, rosmarin eller mynte.

Lavendelsukker er godt å drysse over kulturmelk og yoghurt eller som krydder i søtt bakverk og te. Det er bare å blande lavendel og sukker i en glasskrukke. Frosne lavendelblomster er dekorative både i drinken og som pynt når du dekker et bord.

Bland urtesmør etter tilgang på krydderurter. Hakk urtene og bland dem med mykt smør. Bland i litt presset sitron, hvitløk og nykvernet pepper. Legg blandingen i plastfolie eller smørpapir og form det til en rull. Smøret skal oppbevares i kjøleskapet.

Smaksett grovt salt med ulike friske eller tørkede urter til å gi bort eller sett det fram på bordet.

Grønn pesto og urte-foccacia.

GRØNN PESTO

Ingredienser:

(4 pers)

1 potter med basilikum
1/2 dl pinjenøtter, valnøttkjerner eller skollete mandler
2 hvitløksfedd
1/2 ts salt
1 1/2 dl olivenolje
1 dl revet parmesanost
Evt. 1-2 ss vann

Slik gjør du:
Plukk av basilikumsbladene og legg dem sammen med nøtter, skrelt hvitløk og salt i en mikser.
Kjør det sammen og tilsett oljen litt av gangen. Bland osten i til sist. Spe evt. med vann.

URTEFOCCACIA
Ingredienser:
1/2 pk. gjær
6 dl lunket vann
1 ss sukker
1/2 ss salt
2+2 ss olivenolje
13– 14 dl mel
friske eller tørkede urter
oliven

Slik gjør du:
Oppløs gjæren i vannet. Tilsett sukker, salt, olivenolje og urter.
Bland i melet å arbeid blandingen sammen til en deig. La den heve i en time.
Hell deigen ut på en langpanne og pensle den med olivenolje. Dryss over grovt salt. La foccaciaen heve i 20 minutter uten noe over.
Sett ovnen på 225 grader.
Trykk hele oliven ned i deigen og stek brødet i ca. 20 minutter.

MY ROSE GARDEN IN NORWAY

2011-07-19T12:22:00.001+02:00

Den vakre David Austin-rosen 'Wildeve' blomstrer fra juni til sent på høsten. Høyden er 100-125 cm. og rosene er mellomstore og tettfylt med behagelig duft.

'Wildeve'

Den gule slyngrosen 'Maigold' blir 2 meter høy og dufter svakt.

'New Dawn' er en elsket slyngrose med blomster som går fra rosa til meget sart rosa med svak duft. Bladverket er mørkegrønt. Planten vokser kraftig og kan bli 5 meter høy

'New Dawn'

Den storblomstrende rosen 'Ingrid Bergman'.

Slyngrosen 'Bournonville' blir 1,5-2 meter høy. Den dufter deilig og har en utrolig blomstring fra juni til november. Bladene er skinnende mørkegrønne.

'Bournonville'

'The pilgrim'

David Austin-rosen 'The Pilgrim' er en stor og flt rose med en sart gul/gylden farge og sterk duft. Den blir mellom 80-100 cm høy og blomstrer fra juni til sent på høsten.

Bukettrosen 'The Fairy' blir 80 cm høy og dufter svakt.

Slyngrosen 'Flammentanz' kan bli opp til 5 meter høy og dufter svakt. Blomstene er røde og bladverket er mørkegrønt.

THE MOST BEAUTIFUL SIGHT I KNOW - FROM MY DAILY MORNING WALK IN STAVERN

2011-07-09T08:38:00.001+02:00

Dette fantastisk syn er det første jeg møter på min daglige morgentur her i Stavern. Normalt går jeg raskt i 45 minutter, men i går tok turen 90 minutter fordi jeg hadde tatt med mitt kamera. Jeg bare MÅTTE vise dere dette ene bildet fra turen! Det ble tatt mange flere bilder som jeg vil vise litt senere.

BEAUTY BY THE SEA

2011-06-28T14:54:00.000+02:00

SUMMER BEAUTY

2011-06-25T07:37:00.007+02:00

Vakre høyreiste riddersporer 'Delphinium x cultorum Centurion White' og 'Delphinium belladonna Blue Donna' er en av mine absolutte favoritter i haven.

Toppklokke eller på dansk Nøgleklokke 'Campanula glomerata' er en lav staude på 40-60 cm med hjerteformede mørkegrønne blade og store, mørklilla eller hvite 'campanula glomerata alba' klokker i tette nøkler. Den blomstrer i juni-juni og skal plantes i full sol eller let skygge. Planten er en meget god snittblomst.

Stjernetopp eller Hybridstjernetopp 'Deutzia hookeriana' eller 'Deutzia x hybrida 'Mont Rose' Dafo' og 'Deutzia hybrida Mont Rose' (dansk). Blomstene sitter i store samlinger og fargen varierer fra lys rosa til mørk rosa. Jeg har skrevet flere navn på denne busken, fordi jeg ikke kan se forskjell på de to typene - kan du?

Stjernetopp er en kraftig opprett busk som blir 1,5-2,5 m høj og bred busk. Blomstene er lys rosa/mørk rosa i oprette topper. Den blomstrer i juni, liker sol og god veldrenet hagejord. Den er god til å stå alene, i grupper og til å bruke i buketter. Den formeres ved skuddstiklinger.

Blomstervandrer på norsk eller trekantblomst på dansk 'Tradescantia andersoniana' er en plante som kan fås i flere farger. Da planten er sukkulentaktig, tåler den ekstrem uttørking, den skal derfor vannes sparsomt og ikke gjødsles. Planten vinterhardfør. Den visner om vinteren, men setter nye skudd når våren kommer. Den starter blomstringen tidlig og blomstrer løpende helt til oktober/november. Det er en spennende og elegant plante både i arrangementer, hvor den kan brukes alene eller plantes sammen med andre planter som heller ikke krever så mye vann. Hvis du vil se blomster på planten hver dag, skal den settes i direkte sol, da den ellers vil lukke blomstene sine og se mindre farverik ut. I regn eller for lite lys vil den derfor bare stå som grønn plante. Hvis den plantes på fritt, vil den over tid bre seg og sette flere nye knoller.

Skjærsmin 'Philadelphus Mont Blanc' / Jasmin på dansk - eller pibeved som er et mere korrekt navn for Philadelphus, er en såkalt uekte skjærsmin. Den uekte skjærsminen har sitt navn etter blomstenes duft, som minner om duften til den ekte skjærsmin (Jasminum).

Skjærsmin er en av de busker som ikke gjør så mye stas av seg i 11 av årets måneder. Men i midtsommermåneden er den en av hagens største stjerner. Den har vakre, hvite blomster og sprer duften over hele hagen. Enten når solen varmer opp blomstene eller når kveldsduggen sender duftstoffene på langfart. Men ikke alle dufter like sterkt. Det kan du lette finne ut av nå, hvis du går på planteskolen eller i botanisk have. Stikk nesen ned i blomsten og velg hvilken styrke på duften du helst vil ha rundt deg i din egen hage hjemme. De store hvite blomstene gjør at en uekte skjærsmin lyser opp i enhver hage. Er den duftende, er opplevelsen ennå større.

Under finner du et utvalg av uekte skjærsminer:

(Alle de nevnte har hvite blomster)

Svak duft:
’Belle Etoile’ – enkle blomster med rødt i midten. 1,5 meter høy og 1 meter bred.
’Phillus’ – små, enkle blomster. 1 meter høy og 1 meter bred.
’Phigoliath’ – store, enkle blomster, 4 meter høy og 2-3 meter bred.

Sterk duft:
’Aureus’ – enkle blomster og gulaktige blader. 1,5 meter høy og 1,5 meter bred.
’Mont Blanc’ – enkle blomster. 1-1,5 meter høy og 1- 1,5 meter bred.
’Phico’ – enkle blomster. 2-2,5 meter høy og 2-2.5 meter bred.
’Schneesturm’ – fylte blomster. 2, 5 meter høy og 2 meter bred.
’Silberregen’ – enkle, små blomster. 1,5 meter høy og 1,5 meter bred.
Philadelphus x virginalis – lett fylte blomster med svingende styrke på duften fra moderat til sterk. 3-4 meter høy og 2-2,5 meter bred.

Min gode venninne Lone i Danmark forteller meg at dette treet er en Storrobinia (Robinia pseudoacacia). På dansk heter det Troldrobinie. Tidligere ble det kalt falsk akasie. Det er et stort, laufellende tre i erteblomstfamilien. Treet ble regnet som et vakkert parktre og det ble blandt annet brukt innen båtbygging.

Storrobinia kan bli opp til 25 m høyt. Treet har en uregelmessig vekstform, stammen er ofte delt i flere toppskudd. Skuddene på unge trær har torner. Barken er først olivengrå og glatt, senere blir den mer grå og ru, og til sist er den lysegrå og furet. Bladene er litt matt mørkegrønne med lysegrønn underside. Høstfargen er gul, men bladene faller tidlig av. Blomstene er hvite og sitter samlet i korte klaser. Frøene sitter i små brune belger.

En vakker broketbladet bergflette/eføy 'Hedera Datana Variegata' vokser på plankegjerdet. Planten er grønn hele året og blir 5-8 m høy. Den klatrer ved hjelp av klatrerøtter på grenene og har både krypende og klatrende vekst. Bladene er hvitbrogede, spredde, hjerteformede og helårsgrønne, med ureglmessig kanter. Det er flotte til julebinderi. Planten liker gode leforhold, den skal plantes i sol-skygge og stiller ikke store krav til jordbunden. Hele planten er giftig.

BEAUTIFUL AND INSPIRATIONAL GARDEN IDEAS

2011-06-10T12:16:00.002+02:00

Å benytte kaskader av én type planter kan ha en dramatisk effekt i enhver hage. Her er det lupiner som står i sentrum.

Hvis du elsker roser, bør du vurdere noe som gjør dem til et blikkfang på din uteplass. Klatreroser er vakkert og elegant i alle hager.

Den klatrende Bougainvillea (trillingblomst) er en skjønn kontrast til et lysthus i metall. Denne type lysthus kan du ofte få for en rimelig penge.

Fyll opp en liten uteplass med mange potter med vakre blomster, for å lage din egen personlige hemmelige hage.

Allium hollandicum er en nydelig lavendelfarget og dekorativ løk. Den legger både høyde og farge til denne skjønne landlige hagen.

Ikke vær redd for å mikse og matsje morsomme plantebeholdere. Bruk fantasien!

Vann ved en uteplass gir ro i sinnet.Denne enkle dammen gir en deilig oase i hagen.

En utendørs trapp blir til et nydelig blikkfang drapert med en vakker blåregn.

Dammen og plassen rundt den er en moderne kontrast til det ville landskapet.

Disse naturlige bergvegger gir oppmerksomhet til en utendørsplass.

Pent velstelte hekker unngår å se altfor formelle ut når de brukes som en grense for nydelige voksende blomstrer.

Velg planter som varierer i høyde for å skape visuell interesse. Rustikke små sten er lagt langs den svingete stien.

Hvis du ikke har behov for en åpen hage, kan du vurdere å lage en gressbevokst trasé som snor seg rundt mindre hagebed.

Innram en spiseterrasse med en seng av høyt voksende blomstrer.

Loppemarked funn, som dette herlige trillebåret, gir et lekent fokuspunk i hagen.

Det er ikke noe problem hvis en bakke opptar det meste av din utendørs plass. Mange av de vakreste hagenplanter vil trives i dette miljøet. De vil også bidra til å forhindre erosjon av jorden.

Bruk naturlige elementer, i dette tilfellet høye trær, som danner en pen innramming av hagen for å holde blikkene fra nysgjerrige naboer ute.

Ornamentale gressarter og busker legger farge og tekstur til en hage om høsten.

Ta med stuen ut! En komfortabel benk med mange puter gir et avslappende sted å lese eller nyte en kopp te. Velg puter som tåler vær og vann.

Lag ditt eget romantiske og avslappende sted i hagen. Luksus stoler gir den perfekte plassen for oppvarting. Hengende gule gardiner hjelper til å markere det sitrusfargede blomstervalg.

Hvis du er så heldig å ha et gammelt og stort tre i hagen, få mest mulig ut av det! Denne benken rundt treet gir god plass til en potter. De hengende plantene lager et unikt element i dette rommet.

Få mest mulig ut av en stor hage ved hjelp av planteområder for å bryte opp en stor gressplen.

Høybed er den perfekte løsningen til en plass i hagen med dårlig drenering eller dårlig jord. De er relativt enkle å bygge selv.

Natursten sammen med mursten kan legge dybde til en hagesti.

Den gamle vintagebenken er gitt nytt liv med et bakteppe av varm rosa hortensiaer.

Romantisk og jentete hvitt lysthus omkranset av hortensia og buksbom klippet i spiraler.

Hvis du lar deg inspirere av dette til din egen hage, skal du lage et plantestativ med en innebygd benk. Hengende Gloxinia kommer i en rekke farger og vil skape et estetisk utrykk når den vokser på et plantestativ. En klatrerose vil også være fantastisk her.

Bruk blomster i samme fargetone for å skape en dynamisk hage. Her ses solrik oransje, dype røde og gule bryter et ellers enkelt inntrykk.

En pergola gir høyde, dimensjon og drama til en hage.

Integrer en spiseplass med resten av hagen ved å ha naturlige elementer på bordet som disse slanke urnene med små buksbom.

Her er det et solur som er fokuspunktet i denne lille uformelle hagen.

SALMON FISHING IN HOLMFOSS IN THE RIVER NUMEDALSLÅGEN

2011-06-07T18:48:00.013+02:00

Numedalslågen, med sine 352 km, er Norges tredje lengste elver og en av Norges beste lakseelver. Elven rangerer på landets "10 på topp"-liste. Strekningen fra sjøen og opp til Hvittingfoss har laks og sjø-ørret. Numedalslågen ble tidligere benyttet til tømmerfløting. På den nedre delen av elven blir det tradisjonelle flåtefisket fremdeles holdt i hevd og tradisjonen er kjent 500 år tilbake i tiden.

Mange strekninger i Numedalslågen er tilrettelagt for sportsfiske med orangisert fiskekortsalg. Holmfoss er blant de aller beste plassene for laksefiske i nedre halvdel av den lakseførende delen av Lågen.

Årlig fiskes det omkring 1.400 kg i området omkring Holmfoss. Laksefiske foregår både fra båt og land, og de mest brukte redskapstypene er mark, wobbler, sluk og reke. Numedalslågen er den ene av to elver i Norge hvor det er lovlig å drive laksefiske med reke.

Fiske fra land i Fossen. På østsiden av elven renner det største utløpet i fossen. Her fiskes det fra land med mark som agn. Det er godt tilrettelagt for stangfiske med en stor Gapahuk som skaper ly for regn eller stekende sol.

Mange tar rekordfisk i Numedalslågen hver eneste sesong som er fra 15 juni til 20 august.

Numedalslågen har sitt utspring sør for Hårteigen på Hardangervidda og slynger seg nærmere 36 mil nedover, gjennom Numedalen, til den ender ved Larvik i Vestfold der elven renner ut i Skagerak. Nedre del, opp til Hvittingfoss er en av Sør-Norges beste lakseelver, men lenger opp er der milevis med god ørretelv.

Hovedveien fra Kongsberg til Geilo følger stort sett Numedaleslågen, eller bare Lågen, og der er gode sykkelveier hele veien. Det er også godt tilrettelagt med rasteplasser og overnattingssteder for syklister og sportsfiskere.

Hyggelige rasteplasser ved Holmfoss

Fiske fra land og båt på Strømmen/Stria og i Evja. På nedsiden av fossen er det en stor evje og et utløp. På Evja er det flere faste fiskeplasser hvor det tas laks både på mark, sluk og reke. De fleste fiskeplassene på Evja dekkes via båt. Fra fossen og videre mot utløpet går den normalt hurtig vann som danner Strømmen (også kalt Stria).

På Strømmen er det et godt fiske etter laks. Her er rekefiske fra båt mye benyttet, men mark og sluk fra henholdsvis land og båt er også en mulighet.

Tålmodig fiske fra behagelige Stressless stoler i Holmfoss.

Storlaks fisket i Holmfoss.

Fiske fra land og båt på Flatlågen. Flatlågen er navnet på det området i Holmfoss der elven fortsetter sydover i et rolig og brett løp. Langs denne delen av elven er det mulig med fiske både fra land og båt. Sluk og reke er mye brukt på Flatlågen, men her er det også godt tilrettelagt for fluefiske med store åpne sandbanker som gir stor bevegelsesfrihet med fluestangen.

Numedalslågen syd for Holmfoss

Numedalslågen nord for Holmfoss

På Holmfoss finner du hytteutleie og campingplass. Les mer her.

Flere bomuligheter er Ilandsrønningen i Kvelde og Meløstranda camping ved Åsrumvannet.

På Holmfoss finner du også Holmfosshytten, som ligger i naturskjønne omgivelser ved Numedalslågen. Dersom det er ønskelig å fiske laks, kan det ordnes fiskekort, båt og fiskeutstyr. Det kan også bestilles mat om det er ønskelig. Hytten har 5 soverom og 2 bad. Stor stue med peis, parabol-TV, spisebord med plass til 18, 2 salonger mv. Moderne kjøkken inkludert det som trengs for å lage god mat til mange personer. Badestamp med plass til 8. Det er mulig å leie hytten for kortere tidsrom enn 1 uke.

Lupiner i veigrøften

Like ved Holmfoss ligger Åsrumvannet hvor du kan fange rekord gjedde. I tillegg er det en rekke flotte ørretvann og flotte fiskeelver i nærheten.

Idyll ved Åsrumvannet

Stavern

Kort vei fra Holmfoss ligger Larvik med fergeforbindelse til Hirtshals i Danmark og Sandefjord med Torp Flyplass. Idylliske Stavern (mitt bosted) med Fredrikvern Verft er bare en kort kjøretur borte, noe også Gamle Eidsfoss, Verdens Ende, sølvgruvene på Kongsberg, Nevlunghavn og Helgeroa er. Store deler av Vestfold er en del av geoparken, hvor du bl.a finner Mølen.

Mølen er del av en endemorene fra istiden. Med sine 230 gravrøyser er raet av de mest storslagne i Norge. Området har en særegen natur, botanikk og geologi. På Mølen finnes graver fra eldre jernalder til bronsjealderen. Her ble høvdinger og tjenere begravet under små og store steinrøyser. Den imponerende samlingen og den fine beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium og Nordens første Unesco Europeiske Geopark.

Blant rullestenene på Mølen finner du minst 100 ulike bergartstyper, også vår egen larvikitt. Man kommer lettest til Mølen gjennom å vandre langs kyststien, fra Nevlunghavn eller Helgeroa. Kyststien er en del av den mer enn 5 000 km lange Nordsjøløypa som omfatter kystnære vandringsleder i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, England og Skottland.

Gamle Eidsfoss

Verdens Ende på Tjøme

Nevlunghavn og Helgeroa er to små tettsteder utenfor Larvik i Vestfold.

Brufoss ligger lenger nord enn Holmfoss. Her er elvens lengste tilrettelagte strekning for laksefiske, 12 km på begge sider og mange gode strekninger for fluefiske. Her finner du også Brufoss Hytte og Laksesenter. Brufossfisket organiserer 40 grunneiere på begge sider av elva på de øverste 11 km av den lakseførende del av Numedalslågen. Ved Brufoss finnes hytter, campingplass, gode fiskemuligheter, turstier, kro, informasjon.

Fiskesesongen 2011 i Numedalslågen er som følger: I Larvik Kommune fra munningen til og med Holmfoss starter fisket 15. mai og slutter 20. august. Oppstrøms Holmfoss til Hvittingfoss starter fisket 10. juni og slutter 31. august. Laksen når vanligvis Kjærrafossen i begynnelsen av juni og til Brufoss fra siste halvdel av juni.

FLOWERING SPRING IN DENMARK & NORWAY

2011-05-16T09:21:00.000+02:00

Dette bilde er fra min hage på Fyn i Danmark. Her sto julerosene og pinseliljene i full blomst midt i april.

Om et års tid, vil mange av de tusenvis av blomstene i hagen min på Fyn, bli flyttet til Norge.

Vakkert!

Om sommeren er dette bedet på Fyn fullt av roser.

Til sammenligning er det først nå i mai, at julerosen står i full blomst i Norge.

Mine akeleier, som jeg hadde med hjem fra Danmark i fjor, blomstrer alldeles nydelig i disse dager.

Den romantiske tulipanen 'Angelique' står i full blomst i hagen min! Normalt skal den først blomstre i juni.

Mine Ruteliljer eller Vibe-egg på dansk 'Fritillaria Meleagris', er avblomstret nå. De begynte å blomstre allerede i slutten av april.

Skjønne tulipaner i vakker leirkrukke.

Blå stemorsblomster i rosa krukke.

Tulipaner innkjøpt i Amsterdam.

Krukke & tre fra Italia.

Nydelig kristorn som får røde bær i en krukke fra Italia.

Første plenklipp med nyinnkjøpt «rolls royce» plenklipper fra UK.

Syrinen, en av mine yndlingsbusker, har også sprunget ut nå. Her med en Forsythia som bakgrunn.

Epletreet og andre frukttrær blomstrer før 17. mai i år.

Heggen er flott når den blomstrer som her.

Og tenk - blomstene til markjordbærene blomstrer allerede! Tror aldri jeg har sett dem så tidlig i Norge før. Dette bilde tok jeg i går.

Fiolene er også kommet

Konvallene står overalt og gleder oss med sine vakre, men giftige blomster.

Druehyllen blomstrer nå, men vær oppmerksom på at den er giftig!

SYRIN HORTENSIA - Hydrangea macrophylla 'Ayesha'

2011-05-11T14:00:00.001+02:00

Jeg hadde med meg hjem en annerledes hortensia fra Danmark etter påske, en plante som jeg personlig syns er helt skjønn!

Hydrangea macrophylla 'Ayesha' er en utrolig vakker hortensia med noe annerledes blomster. De enkelte blomstene er små og minner om syriner. Hydrangea macrophylla 'Ayesha' går da også under navnet syrinblomstrende hortensia - eller popcorn-hortensia, som denne type hortensia noen ganger også blir kalt ute i den store verden.

photo: Mariette

Hydrangea macrophylla 'Ayesha' blomstrer meget rikt og er en kraftig voksende hortensia, som med tiden blir en ganske stor busk på ca. 1,5 meter.

Det er også en tidlig blomstrende hortensia, som bør beskyttes mot nattefrost, da frosten kan ødelegge blomsterknoppene. Blir knoppene skadet, kan denne hortensiaen danne nye blomsterknopper og få en høstblomstring i stedet for - desverre rekker ikke planten alltid det, men Hydrangea macrophylla 'Ayesha' er nå verd å kjempe litt for. Den er også en meget god krukkeplante, særlig hvis den har mulighet for å overvintre innendørs.

Blomsterne er rosa eller blå alt etter jordbunnen. Sur bunn gir blå blomster, og høy ph. verdi gir rosa blomster. Planten står best et beskyttet sted.

WONDERFUL SPRING

2011-05-02T15:49:00.009+02:00

Påsken og min fødselsdag falt sammen i år og ble feiret i Danmark. Og for en påske! Solen skinte hver dag, alle blomster og trær sprang ut mye tidligere enn vanlig. Hager og natur kappes om å vise sine beste sider. Jeg må ha vært veldig snill dette året... for det flotte vær, all den skjønnhet og alle de dufter, har jeg aldri tidligere opplevd så tidlig om våren.

Jeg velger meg april av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april!

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

det volder litt rabalder,-

dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter,-

i den blir somren til!

Fantastisk Japansk Kirsebær i mine svigerforeldres hage i Aalborg - jeg vil også ha en sånn!

Praktfukk stjernemagnolia i naboens hage

Denne rhododendron (hybride rosa) sto i full blomst hos mine svigerforeldre

Plommetreet i den samme hage var også begynt å blomstre

Jeg elsker bøketrær og et av de flotteste eksemplarer jeg har sett, er dette, så sto lysegrønt og vakkert i april

Hjemmelaget fuglebad hos mine svigerforeldre

Kusymre (Primula vulgaris) i min svigerinnes hage i Blokhus

Årets første redikker ble servert til morgenmat på min fødselsdag

Skjønne keiserkroner sto i fullt skrud i mine svigerforeldres hage

Og tenk - ripsen sto allerede med kart i april - helt utrolig!

MICHAEL TRAPP'S WONDERFUL GARDEN IN CARNWALL

2011-04-18T10:08:00.014+02:00

Michael Trapp is my absolute top favorite garden designer - incidentally also one of my favorite interior designers!

I wish you all a happy and wonderful Easter with these pictures from his garden in Cornwall! Hope you enjoy the pictures as much as I do.

Sources: Michael Trapp & Karl Gercens

BEAUTY & BALANCE II

2011-04-15T20:35:00.001+02:00

Kunstnerisk balanse i sten og tømmer

Praktisk balanse med leirpotter

Jeg vil bli overlykkelig for en gris liksom denne, som står på Tage Andersen's kjøkken, og som er laget på hans verksted.

Blomsterprakt i Tivoli i København med skjønne tulipaner i avstemte farger.

Vakkert dueslag med forskjellige takløk

Skulptur i Hakone Friluftsmuseum i Japan.

Vannmann med "hår" i Anne Just's have i Hune.

WORLD-FAMOUS DANISH FLORAL DESIGNER WITH STORES IN COPENHAGEN & JAPAN

2011-04-14T13:04:00.015+02:00

I denne dekorasjonen har Nicolai Bergmann tatt utgangspunkt i våren med alle dens stemninger i grønt og hvitt. Det er enkelt og stilfullt og utrykker både den spirende våren og blomstenes enorme livskraft.

Nicolai Bergmann, klarte på bare 10 år å etablere seg som internasjonal blomsterdesigner. Foruten hans spennende blomsterbutikk, Nicolai Bergmann Flowers & Design, som ligger i Royal Copenhagens flagship store på Amagertorv i København, har Nicolai Bergmann 7 butikker og en blomsterskole i Japan.

I Japan er han best kjent for sin unike stil innenfor blomsterdesign, somr er en kombinasjon av den skandinaviske håndverkstradisjon og designmessige enkeltheten og den japanske sansen for detaljer.

I dag er danske Nicolai Bergmann en av Japans og verdens mest berømte blomsterdesignere. Både medier og kjente virksomheter som Kenzo og Toyota benytter ham.

Nicolai Bergmann vil i 2011 stå for utsmykking av utstillingen "Mit Hjem er Mit Slot" i Brøndsalen i Det Kongelige Danske Haveselskabs Have på Frederiksberg og som åpner 1. juni 2011. Utsmykkingen vil være inspirert av livet i mellom Danmark og Japan.

*THE GREEN GARDEN GATE*

DAFFODILS 'MOUNT HOOD'

X-FAKTOR BLOMSTERUTGAVEN 2012 - HVIT

X-FAKTOR BLOMSTERUTGAVEN 2012 - GUL

X-FAKTOR BLOMSTERUTGAVEN 2012 - BLÅ

DIFFERENT BEEHIVES WITH AMAZING CHARM

WONDERFUL TERRACE UNDER THE PERGOLA

WONDERFUL ENGLISH GARDEN CHARM NEAR CHICAGO

GROW YOUR OWN MISTLETOE

BRING COLOR AND SCULPTURAL PLANTS TO YOUR WINTER GARDEN

PICTURES FROM MY DAILY MORNING WALK IN STAVERN

THE SNOW HAS ARRIVED TO NORWAY!

MOOSE HUNTING SADNESS

SEA BUCKTHORN IS THE NORDIC PASSION FRUIT

OUR NEIGHBOR'S GARDEN

THE CONSERVATORY IS LIGHT AND COMFORT ALL YEAR ROUND II

WONDERFUL CONSERVATORY AND GARDEN IN ENGLAND

GARDEN INSPIRATION AND STEP FERN

GROW YOUR OWN BERRIES

WONDERFUL DUCK HOUSES

MY GARDEN IN NORWAY

HERBS GIVES FOOD FLAVOR AND COLOR, BUT THEY CAN MUCH MORE THAN THAT...

MY ROSE GARDEN IN NORWAY

THE MOST BEAUTIFUL SIGHT I KNOW - FROM MY DAILY MORNING WALK IN STAVERN

BEAUTY BY THE SEA

SUMMER BEAUTY

BEAUTIFUL AND INSPIRATIONAL GARDEN IDEAS

SALMON FISHING IN HOLMFOSS IN THE RIVER NUMEDALSLÅGEN

FLOWERING SPRING IN DENMARK & NORWAY

SYRIN HORTENSIA - Hydrangea macrophylla 'Ayesha'

WONDERFUL SPRING

MICHAEL TRAPP'S WONDERFUL GARDEN IN CARNWALL

BEAUTY & BALANCE II

WORLD-FAMOUS DANISH FLORAL DESIGNER WITH STORES IN COPENHAGEN & JAPAN

THE GREEN GARDEN GATE