BOURTON HOUSE GARDEN

Den lille hagen Bourton House Garden i Gloucestershire ble nylig kåret til 'Garden of the Year' i England.

Vakker antikk urne med pidestall

'The White Garden'

'The White Garden'

'The White Garden'

'The White Garden'

Midt i den hvite hagen, mellom en åpning i hekken, kan man se den store antikke urnen som står på en pidestall.

'The White Garden'

Kurvdammen i 'Knopphagen'

'Knopphagen'

'Knopphagen' med kurvdammen og eføyhytten

Eføyhytten

På vestsiden av Bourton House ligger fontenehagen.

Murene på huset i fontenehagen er dekket av skjønne espalier frukttrær.

På sydsiden av Bourton House står en benk flankert av store urner og lavendler.

På hver side av den store døren inn til 'Tithe Barn' henger det sammenplantninger i gule, røde og oransje farger.

Dekorasjon i eføy på en mur

Solur

Ved hagens inngangsparti mot nord finner man planteskulpturer av sirlig klippet buksbom og tuja

Inngangsparti mot nord

Eføyen på muren og trestammene danner en ramme rundt benken står som en skulptur. 

Langs hele 'Planteskulpturstien' står det klippede planteskulpturer av buksbom og hekkplanter.

Langs muren ved 'Planteskulpturstien', mellom hver klippet skulptur, står store potter med margeritter. Grusstien fører til drivhuset.

Drivhuset

Skyggehuset

Skyggehuset og steinskulpturer

Ved inngangen til skyggehuset står keramikk-høns med egen vannskål.

Havedam og steinskulpturer i frukthagen

Urtehagen med lave klippede buksbomhekker

På den opphøyede stien står denne kunstferdige pagoden med blyglass og klatreplanter

Fra den opphøyede stien har man utsikt over haven

Et hønsepar med kyllinger er klippet til av buksbom

De harde flisene er myket opp med naturstein

WITH THE STORKS ARRIVAL, THE SPRING IS FINALLY IN SCANDINAVIA!

Når den milde vinden fra sydvest kommer til Danmark, kommer også storken. I går ble årets første stork oppservert på en gård rett utenfor Stenløse på Sjælland.

Storken ankom fredag aften, og etter et par turer  rundt gården, slo den seg ned i et reir som eieren av gården hadde satt opp i 2010.

Den nye beboeren har overvintret lenger sydover, sannsynligvis i Rhonedalen i Syd Frankrike i eller på den iberiske halvøya, hvor tusenvis av europeiske storker overvintrer.

Så dermed ble storken i Stenløse den første trekkende storken som har satt sine lange, røde bein i Danmark i 2012. En tommelfingerregel er, at et storkepar må ha etablert seg med egg før den 20. mai hvis paret skal ha suksess med yngelen.

Storkeparet Ida og Emil har dannet par i Danmark i åtte år. I 2010 lå de på egg, noe som slett ikke er et vanlig syn, men som er enormt livsbekreftende. 

På H.C.Andersens tid var der 10.000 ynglende storkepar i Danmark. Den gangen var virket Danmarks natur som en magnet på storkene. I dag foretrekker de fleste storkene å slå sig ned i Tyskland eller Polen.
En stork veier opptil 3,5 kilo, har en lengde på litt over en meter og et vingespenn på over to meter. Den legger mellom 3 og 5 egg, gjerne på hustak og skorsteiner.

Der er noe særlig og eventyrlig med storker. De har alltid været et symbol på fruktbarhet. Hvis man ønsket seg barn, skulle man legge en sukkerbit i vinduet til storken. Tidligere (og kanskje også i dag) fortalte vi voksne barna at små babyer kommer med storken.

I Danmark (og andre land) er det tradisjon å sette en stork i innkjørselen etter en fødsel. Det er for å fortelle omgivelsene, at det er født en ny verdensborger. Normalt er de av plast, og ikke særlig pene. Derfor laget jeg denne storken av tre i 2002. 

Min stork kan også stå bak en vugge og brukes til feste for en "himmel".

Her i Norge har storken "Sture Stork" overvintret på Hamar siden 2008. Den må være den mest medieomtalte fugl i Norge noensinne. Sjansene for at Sture skal lykkes med sitt overvintringsforsøk synes nå å være store.

Det er ikke første gangen at en stork gjør et forsøk på å overvintre i Norge. I Møre og Romsdal har det ved to anledninger vært storker som har hatt tilhold vinterstid, men ingen har lyktes i å tilbringe hele vinteren på samme lokalitet. En stork dukket opp på Fosnavåg i Herøy, Møre og Romsdal i 1999 og ble værende utover vinteren. Den ble sett på daglige matsøk på fotballbanen på Fosnavåg, og rakk også å bli TV-kjendis, om enn i mindre skala enn Sture, før den endte sine dager midt i den verste julestria. Så dukket enda en stork opp på Sunnmøre noen år senere, da øyene Vigra og Giske ble beæret med celebert storkebesøk fra oktober 2006. Den storken holdt ut til den første uka av februar 2007, men forsvant så like raskt som den kom. Lykkes Sture med sitt overvintringsforsøk på Hamar, så blir han derfor den første storken som har tilbrakt en hel vinter i Norge.

NORWAY HAS GOT A NEW WHITE MOOSE

Norge har fått en ny hvit elg i stedet for den avdøde elgen Albin. Den lille nye elgkalven er allerede blitt en stor kjæledegg i Norge og har fått navnet Kvitekongen av avisen VG's lesere. Den lille elgkalven er blitt fotografert i Trysil av Arnhild Øien som tar skjønne natur- og dyrebilder hun viser på bloggen Arnhild's fotoblogg.

Da den danske jegeren Ole Frost tok elgen Albin av dage i Spydebjerg under høstjakta i fjor, skapte det nær landesorg blant Norges dyreelskere - du kan lese historien her. 

Elgkalven Kvitekongen er ikke i familie med avdøde Albin. Den er faktisk slett ikke en albinoelg, selv om den er hvit. Fordi den har blålige øyne og ikke røde øyne, så er den ikke albino. Man kan også tydelig se pigmentflekker i pelsen.

Selv om det finnes albinoer i de fleste dyrearter - og jo også blant mennesker, sliter de med å overleve i naturen. De har mindre sjanse for å overleve og de er ofte svaksynte.

Når vi nå er inne på elg, må jeg også fortelle historien om elgen som Jacques Leroux fra Maine i USA bruker som arbeidselg. 

Jacques har alltid arbeidet med hester og brukte dem som arbeidshester i skogen. For tre år siden, la han merke til en elgkalv uten mor som gikk å beitet og som forsynte seg av høyet og det som arbeidshestene ikke plukket opp fra bakken. Jacques kunne komme inn til 10 meter fra elgen før den ville snu og forsvinne. Den unge elgen vokste opp med hestene og hver ettermiddag når Jacques tok hestene på deres daglige trening, gikk elgen med på ruten like i nærheten av hestene.

Etter omtrent et år var elgen så vant til Jacques, at når han børstet hestene etter en treningsøkt, kunne han også børste elgen. Elgen tolererte dette ganske godt, så derfor ville Jacques også prøve å legge seletøyet på den for å se hvordan elgen ville tolerere disse objektene. Snart var elgen vant til seletøyet, og da kom spørsmålet om hva man skal gjøre med en elg med seletøy. 

Hver morgen tok Jacques hestene inn på tilhengeren for å kjøre på jobb. En morgen gikk elgen helt av seg selv med inn på hengeren sammen med hestene. Vel ute i skogen hvor de arbeidet, gikk elgen bak hestene. 

Jacques fant på at han ville sette selene på elgen for å lure andre han møtte i skogen. Han lurte folk med forklaringen, at elgen var en ledig i tilfelle noe skjedde med en av hestene.

Snart kunne Jacques også sette kjettingene på elgen og få den til å trekke tømmeret fra skogen.

I juni, når de nye gevirene starter med å vokse, er de som bein "i fløyel". Dette gir ofte et problem i forhold til det å være arbeidselg. Elgen klør på dette tidspunktet, så da stopper den og gnir hodet som gal mot omtrent alt mulig, for å tilfredsstille kløen. Det andre problemet er brunsttiden. Jacques lærte raskt at han ikke måtte forlate elgen alene i stallen under denne perioden. I denne tiden er elgen er i konstant alarmberedskap i forhold til andre elg i skogen.

DAFFODILS 'MOUNT HOOD'

Jeg har mange hundre hvite påskeliljer av typen Narcissus 'Mount Hood' i min hage på Fyn. Hver vår er det en like stor glede og nytelse når de blomstrer.

Oftest tenker vi på påskeliljer som gule, men den flotte påskeliljen 'Mount Hood' er fløtefarget og elegant.

Trompet-påskeliljen har hvite kronblader og krem-gul trompet, som skifter til hvit. Den er en av de beste påskeliljene, ca. 35cm høy og blomstrer i april/mai.

'Mount Hood' er en påskelilje som hører til de enkeltblomstrende.

'Mount Hood' passer godt både i bed, på plen, blant busker og under trær. Den regnes for å være mindre populær hos rådyr, hare, kanin og mosegris.

Hvis du gjerne vil oppnå et stilfullt bed i hagen, som signaliserer ro og enkelhet, skal du velge et bed med utelukkende hvite blomster.

Hvite blomster kan se kjedelige ut i skarpt dagslys, mens de er fantastisk vakre når solen er gått ned. Derfor kan du supplere de hvite blomstene med grålige nyanser, f.eks. lammeøre 'stachys byzantina silver carpet', som er en lav krypende staude med tette, sølvgrå bladrosetter. Når de hvite blomstene visner, blir de brune. Derfor bør du velge noen blomster med flotte frøstander eller grønne blader, så det alltid er noe spennende å se på i blomsterbedet.